Historien om Informasjonskontroll AS

(sist endret 10/11-17)

 

Innledning før innledningen:

Du leser nå våre historiske nedtegnelser om IK slik de foreligger våren 2017.  Når vi gir deg tilgang til dette er det fordi vi håper at du kan bidra til å finne feil, komme med mere stoff, eller gi oss noen generelle tilbakemeldinger.

 

Det er ikke mulig for deg å gjøre rettelser direkte i teksten, så vi håper du vil ta deg tid til å sende oss en e-mail med det du måtte ha på hjertet til pbb@ike.no.

 

For redaksjonen: Per Bøe Bækkevold

 

 

Hvordan er dette strukturert?

 

Du befinner deg nå i innledningsdokumentet i historien om Informasjonskontroll.  Det prøver å fremstille den kronologiske historien og det er strukturert på følgende måte:

 

- Innledningen fra redaksjonen

 

- En kortfattet tidslinje på en side

 

- En skapelsesberetning

 

- En mer detaljert tidslinje

 

 

 

 

 

Den tekniske delen av historien er delt inn i følgende hovekapiteler:

 

- FFI-prosjekter

 

- Forsvarsprosjekter

 

- Sivile prosjekter

 

- Romfarts-prosjekter

 

- Viktige personer i IK

 

- Datterselskaper

 

 

 

Den mer private delen av historien er delt inn slik:

 

- Sanger og dikt

 

- SCRAP BOOK

 

 

 

 

 

IKs historie:

Innledning fra redaksjonen

 

50 år er lang tid i moderne datamaskiners perspektiv.  Noen av oss har vært med på dette, og vi synes det er både riktig og viktig å skrive ned noe om denne tiden.  Vår historie begynner på midten av 1960 tallet, og vi ser at beretningen om Informasjonskontroll (IK) er sammenfallende med historien om datateknikkens utvikling i Norge, og om personer og miljøer som var sentrale i denne utviklingen.

 

Den viktigste personen sett i vårt perspektiv er selvfølgelig Martin Vånar som fant ut at han ville starte IK.  Og det viktigste miljøet utenom IK selv, var Siffergruppen på avdeling for Elektronikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller.  Blant annet Norsk Data var et av de firmadannelser som ble til som et direkte utspring fra Siffergruppen.

 

I dag er datateknikken en selvfølge.  Da vi startet IK var det bare en ”teknisk nyvinning” som noen av oss fattet stor interesse for.  Noen av oss var med å utvikle norges første serieproduserte datamaskin, og vi var blant pionerene til å bruke disse maskinene i en teknisk anvendelse.  Før IK var det i stor grad elektronikkutviklere som var yrkesgruppen som drev med dette faget.  IK var blant de første som hadde ansatte som var profesjonelle programvareutviklere i bransjen for utvikling av tekniske systemer.  Dette var den første yrkesgruppen som hadde sin arbeidsdag hovedsaklig foran en dataskjerm.

 

Det fantes allerede ”stormaskiner” programmert i FORTRAN eller ALGOL.  Noen av disse programmererne arbeidet med vitenskapelige problemer, men hovedaktiviteten var kontorsystemer, regnskap og lignende.  Det er sagt at 70% av all CPU kapasitet i verden ble brukt til sortering.  Datamaskiner var dyre, Ligningsvesenet hadde ikke egne datamaskiner, men leide tid hos IBM service Bureau for å kjøre ligningen.

 

Etter stormaskinene kom minidatamaskinene.  Disse var bygget opp med transistorkretser, var langt billigere enn stormaskinene og dertil langt mer pålitelige.  Vi brukte i det vesentlige minidatamaskinene SM-3 fra Kongsberg og NORD- maskinene fra Norsk Data.  Vi brukte dem i mange ulike sammenhenger, som oftest i anvendelser med et teknisk innhold.  Det kunne være former for prosesstyring, datainnsamling og til kommunikasjonsformål.

 

IK var et av de første norske firmaer som tok i bruk mikrodatamaskiner.  Den første anvendelsen var en datastyrt interkom sentral som vi utviklet for det svenske firmaet AB Snabbtelefon.

 

Vi var så heldig at vi kunne være med på gjøre ting for første gang, ikke bare i byen eller i landet, men noen ganger i verden.  Det var stas.  Vi lagde ”verdens første” av enkelte ting.  Vi bygde systemer som ikke var laget tidligere.  Vi bygde basisinfrastruktur for datamaskiner, assemblere, operativsystemer, interruptsystemer osv.  Vi drev med ”interfacing” og koblet datamaskiner til mange ulike systemer og hentet inn data og sendte ut styringssignaler til en stor variasjon av anvendelseer, og vi jobbet med det nye begrepet datakommunikasjon.

 

Det er mange som har spurt oss hva Informasjonskontroll egentlig betyr.  Kanskje var det lettere å forstå før, for vi drev virkelig med informasjon i form av datautveksling og med kontroll i betydningen styring og regulering.

 

Den historien vi har samlet er fortellingen om et firma som startet i 1969, omtrent samtidig med starten på den datatekniske revolusjon.  Noen av oss har vært med lenge og er stolte over at vi har klart å overleve i nesten 50 år.  Det har vært oppturer og nedturer, men noen grunnleggende tanker og verdier har gjort at vi har klart å bestå:

- Vi som var ansatte visste at vi måtte prestere.

- Vi måtte være like gode teeoretisk som forskningsinstituttene på våre områder, samtidig som vi håndverksmessig måtte kunne konkurrere med den øvrige industri.

- Bedriften måtte bemannes deretter, og i en periode hadde vi opptil fem ansatte med doktorgrad og langt over halvparten var sivilingeniører eller tilsvarende.

-Våre teknikkere var også meget dyktige.

 

Hvordan oppsto så disse grunnleggende verdiene?  Hvorfor var det så mange som følte på en sterk lojalitet til IK og ble i bedriften i mange år, noen hele karrieren ut?  Hvorfor hadde vi så få indre konflikter?  Hvordan klarte vi å trekke til oss så mange dyktige medarbeidere?  Hvor hentet vi vårt teknologiske mot fra, som gjorde at vi aldri var redd for å prøve noe nytt?

 

Var vi virkelig teknologisk modige?  Tanken faller umiddelbart på Martin Vånar som stiftet IK og var den ubestridte lederen i 30 år.  Han var den som alltid trodde på den gode ideen.  Han var den som alltid roste den som lyktes med noe, og som alltid sa: ”Har en medarbeider gjort sitt beste, men det er blitt feil, er det IK som har ansvaret.  Har han lykkes skal han ha ros!”

 

Vår kundefilosofi var også enkel.  Kunden skulle få noe som virket.  Martin sa: ”Vi får nok tilgivelse for å være forsinket.  Vi får vel også tilgivelse for å måtte be om mere penger, men vi får aldri tilgivelse for å levere noe som ikke virker.”

 

Som leder var Martin aldri autoritær og drev i liten grad med kontoll av våre arbeider.  Han forventet at vi alle skulle ta ansvar for det vi drev med og våre kundeforhold.  Det var trolig med på å gjøre oss alle mer ansvarsbevisst både for vårt eget arbeid og for fellesskapet.

 

Det er vårt håp at noen av disse tankene skal komme frem i denne historiefortellingen, og at de kan være til nytte for de som skal jobbe videre.  Vi håper også at noe av innholdet skal fange den teknisk interesserte leser.  Og vi håper at vi også har en historie å fortelle om de menneskene som jobbet her og som brukte en betydelig del av sitt liv i Informsjonskontroll.

 

Redaksjonen har bestått av Martin Vånar, Per Oddvar Hagen og Per Bøe Bækkevold med sistnevnte som ”sjefsredaktør”.

 

 

Tanken er at dette stoffet etter hvert skal bli tilgjengelig på papirform (rett og slett en bok).  Men først vil det foreligge på elektronisk form, og vi håper at noen av dem som blir våre lesere har noe å bidra med, både når det gjelder korreksjoner, nytt innhold, historier og anekdoter.

 

Kanskje får vi til en elektronisk IK-historie som kan leve videre.

 

Lykke til med lesingen fra Martin, Per og Per

 

 

 

 

 

 

 

 

IKs historie

En kortfattet tidslinje for Informasjonskontroll

 

Før 1969 fantes FFI, Siffergruppen (Martin Vånar, Knut Korsvold, Per Bøe Bækkevold)

1969  Etablering med MSI-70U på FFI

(Martin Vånar, Per Oddvar Hagen, Ottar Ramfjord, Rolf Andreassen)

1970  (Svein Sæther, Hans Risberg)

1971  IK flytter inn i Nordgård pensjonat i Askerveien i Asker

(Nils Holme, Knut Korsvold, Inger Thuve, Bent Aasnæss)

1974  (Per Bøe Bækkevold, Terje Bølstad, Svein Skaar)

1978  (Torstein Haugland)

1979  IK flytter inn i nybygget hus i Solbråveien i Asker

(Morten Hjelm, Erik Rossnes Eilov Frøysadal)

1980  (Dagfinn Brodtkorb)

1981  (Per Tyridal, Sverre Vik)

1982  (Knut Inge Bakke, Roland Eisenträger, Einar Turtum, Tom Wahlberg,

Jon Letting, Ottar Røed, Øistein Grønlie)

1985  (Thorstein Seim, Christian Johnsen)

1986  (Olav Holberg, Sverre Holm)

1987  (Lars Høivik, Svein Rostad, Bjørn Olav Steihaug)

1988  Martin går av som sjef, Lars Høivik tar over

1990  Kongsberg kjøper opp IK i flere trinn, Arne Olsen blir ny sjef

1992  Ingmar Nyheim blir ny sjef, Kongsberg Informasjonskontroll (KIK)

(Hans Martin Falch-Nielsen, Morten Toverud)

1995  Per Skard blir ny sjef

1996  Per Skard slutter som sjef, Andreas Dahl er midlertidig, Harald Nævdal blir ny sjef

1997  Harald Nævdal slutter, Andreas Dahl blir ny sjef igjen.  IK går i stor grad i oppløsning

1998  13 personer viderefører IK med Per B B som sjef: Vanar IK Engineering

(Ragnar Halgunset)

2000  Vi heter igjen Informasjonskontroll (etter navnekarantene)

2001  (Stig Andre Petersheim)

2002  (Arne Laugstøl)

2007  Øyvind Steira Mikkelsen ansettes som ny sjef.  Per B B blir ”Teknisk sjef”

           (Cato Lommerud)

2008  (Harald L Ingebrigtsen)

2010  IK inkluderer Batronic, Per Berg blir ansatt som markedssjef

          (Nina Knudsen Mobæk)

2011  (Audny Moen Tangen,  Eigil Bugge)

2014  (Øyvind Christensen, Chato Jacobsen)

2016  (Sindre Georgsen)

 

 

 

 

 

 

 

IKs historie

Informasjonskontroll blir til

 

(Skapelsesberetningen)

 

Før Informasjonskontroll var det nesten ingen ting!

 

Det viktigste som fantes var Forsvarets forskningsinstitutt eller nærmere bestemt Siffergruppen på avdeling E på Kjeller.

 

Siffergruppen var begynnelsen til mye av datamaskinvirksomheten i Norge.  Her ble SAM bygget, og her startet datahistorien til Norsk Data og Kongsberg Våpenfabrikk som de het den gangen.

 

Martin Vånar, tok sin hovedfagsoppgave i 1964 hos Siffergruppen, og arbeidet der fra 1965 og ut 1966.  Så arbeidet han i LM Ericsson knapt fire år før han kom tilbake til FFI med Informasjonskontroll (IK) og startet arbeidet med MSI-70U. 

 

Knut A Korsvold kom fra NTH og begynte på Siffergruppen i 1965 hvor han arbeidet på displaysystemet på SAM.  Knut begynte i IK i 1971.

 

Per Bøe Bækkevold kom fra NTH og begynte på Siffergruppen i 1967.  Her var han med å bygge SM-3 maskinen og Siffergruppens datalaboratorium før MSI-70U begynte i 1969 og IK stormet inn i prosjektet og løste programvare utviklingen, mens Per deltok i elektronikkutviklingen.  Per ble på FFI frem til han begynte i IK i 1974.

 

 

ikhist29.jpg

 

 

I bildet fra datalab’en finner vi SAM3 midt på bildet, Tape Reader og spoleapparat på bordet og Teletype terminal til venstre.

 

 

Starten på IK

På siste halvparten av 1960 tallet hadde Telefonaktiebolaget L. M. Ericsson en utviklingsavdeling med ca 20 ansatte i Oslo.  Avdelingen var underlagt Elektrisk Beaureau, men i alle henseender ledet og styrt fra Stockholm ved LM’s utviklingssjef, den norskfødte Sverre Sem-Sandberg.  Avdelingen arbeidet med en rekke store og viktige datatekniske utviklingsprosjekter for LM.

 

Blant de ansatte var Martin Vånar, Ottar Ramfjord, Per Hagen, og Rolf Andreassen.  Mot slutten av tiåret ble det klart, spesielt for Martin, at skulle en få noen karriere i selskapet, måtte en flytte til hovedkontoret i Stockholm.  De ovennevnte personer var unge og velutdannede og å få arbeid i en eller annen bedrift ville ha vært lett, men dataalderen var i sin vorden, det var ingen som arbeidet innen feltet reguleringsteknikk som var Martins spesialfelt.

 

Tanken om å etablere et firma slo rot, men slikt er lettere sagt enn gjort.  Noe å arbeide med var selvfølgelig det viktigste, men det var også andre ting:

- hva var nå egentlig et aksjeselskap, hva var et regnskap,

- hvordan etablerte man en bankforbindelse

- hvordan skriver man en kontrakt

- hva er firmakorrespondanse, arkiver, personalpolitikk og strategiplaner?

 

Martin tok kontakt med sin gamle venn fra FFI tiden Per Bugge Asperheim (PBA) og diskuterte saken.  PBA ble i fyr og flamme, nevnte sin skolekammerat Johan  H. Stenersen leder av Aircontactgruppen og Winge Reisebureau som en mulig investor og merkantil hjelper, og at FFI hadde et større prosjekt under planlegging hvor Martins datakunnskaper kunne komme til nytte.  Martin tok deretter kontakt med en av sine andre gamle venner, hovedfagsveileder forskningssjef Karl Holberg og avtalte et møte med ham.

 

En tidlig vårdag i 1969 møttes de på en brun kafé i Pilestredet, og Martin ble fortalt at FFI skulle utvikle et ildledningssystem for de norske ubåtene.  At systemet skulle være datamaskinbasert og at FFI trengte betydelig hjelp til gjennomføringen.  Møtet ble vendepunktet.  Martin gikk i gang med å lage firma.

 

Uten vanskeligheter fikk han Holberg med på planen.  Sammen med Per Bugge Asperheim ble Stenersen kontaktet.  Det ble enighet om å etablere et aksjeselskap med 50 000 kr i aksjekapital, hvor Aircontact gruppen skulle ha 40% og hvor resten skulle fordeles mellom de ansatte i selskapet og Per Bugge Asperheim.  Navnet på bedriften ble Informasjonskontroll AS (IK).  Derpå fulgte en uendelighet av samtaler mellom de som skulle arbeide i selskapet om hva slags firma dette skulle bli, og minst lik mange lange var samtalene mellom Per Bugge Asperheim og Martin.

 

Martin og Karl Holberg utarbeidet en kontrakt med FFI (honorar kr 75 pr time!) og fremtiden så lys ut.  Et midlertidig tilbakeslag kom da FFIs mektige direktør Finn Lied ble informert om hva som foregikk.  Martin ble innkalt til et møte med Lied og tydelig fortalt at instituttet ikke kunne stjele folk fra et annet firma på den måten.  Forutsetningen for en avtale med FFI var  at de som skulle arbeide for instituttet i det minste måtte ha sagt opp sin jobb i L. M. Ericsson.  Hans klare råd da de skiltes var: ”Lag alltid rene kjøttsår!”.

 

Noen dager senere troppet Martin, Ottar, Per og Rolf opp på kontoret til plassjefen hos L. M. Ericsson i Oslo Per Thaulow og sa opp sine stillinger.  Loddet var kastet!

 

Per Oddvar Hagen forteller om sin opplevelse av etableringen:

”Jeg hadde jobbet i L.M. Ericsson i 2 år med sanntidsprogrammering, og klarte i 1967 å bli overført til deres avdelig i Oslo.  Her fikk jeg jobbe sammen med Martin Vånar, Ottar Ramfjord, og Rolf Andreassen og ble godt kjent med dem.  Etter ca 1 ½ år spurte Martin oss om vi ville være med i et firma som han skulle starte, og som etter planen skulle få en jobb på FFI.  Vi viste ikke mye om hva dette skulle gå ut på, men vi hadde jobbet sammen med Martin i lang tid og stolte på ham.  Han hadde utmerket seg som både dyktig, kreativ og ikke særlig lettskremt, så vi slo til alle tre.

 

Spenningen var stor da vi møtte opp på FFI 1. september 1969, ble loset inn i et møterom, og forsker Nils Holme fortalte oss hva oppdraget gikk ut på, og at FFI hadde store forhåpninger til at vi skulle løse programmeringsoppgaven og programvaren som skulle lages for ildledningssystemet for MSI 70U.

 

Jobben var planlagt å vare i ca 2 år, arbeidssted ville være på FFI på Kjeller, så reiseveien ble lang hver dag for oss som bodde i Asker, men jobben ble meget morsom.”

 

Forhandlingene ble sluttført og Martin fikk en avtale om at firmaet skulle leies inn til å programmere MSI-70U.  Informasjonskontroll (IK) ble stiftet 1. september 1969.

 

Stifteren var Martin Vånar, og med seg hadde han Per Oddvar Hagen, Rolf Andreassen og Ottar Ramfjord.  Ottar ble i firmaet i 12 år, og Rolf ble med i 28 år, mens Martin og Per O fortsatte i IK til de fylte 67 år.  For Martin ble det 33 år og for Per O ble det 38 år i IKs tjeneste.

 

Driften startet 1. september 1969.  Arbeidsstedet var FFI på Kjeller hvor IK fikk eget kontor, og hvor IK ansatte fikk omtrent de samme friheter som instituttets øvrige ansatte.  De kunne bevege seg fritt omkring, fikk delta på elektronikkavdelingens kollokvier, fikk benytte instituttets kantine mm.  Firmaets hovedkontor var dog i Oslo hvor bedriften hadde et knøttlite kontor bak toalettet på Vinge reisebureau.

 

Jobben, å lage prototypen til et ildledningssystem for Kobben klassen ubåter var i stor grad spesifisert av Systemgruppen på FFI ved Forsker Nils Holme.  Planen var at elektronikkavdelingen skulle stå for all elektronikkutvikling og produksjon av denne mens IK skulle utvikle programvaren.  Systemet skulle benytte en SMS 3 datamaskin produsert av Kongsberg Våpenfabrikk.  Prosjektleder for elektronikkutviklingen var forsker Tore Lund-Hansen, mens Nils Holme hadde ansvaret for hele utviklingsprosjektet herunder at produktet fylte de krav og spesifikasjoner som en ubåt hadde behov for.

 

Det verktøymessige grunnlag som prosjektet startet på var det spinklest tenkelige.  SMS 3 maskinen som ble benyttet var nærmest for en prototype å regne, assembler for maskinen var ikke ferdig utviklet da prosjektet startet, det grafiske displayet og betjeningskonsollet ble både konseptuert og utviklet som en del av prosjektet.  Prosjekttiden ble estimert til 2 år.

 

MSI 70U som var navnet på systemet som skulle utvikles besto av et konsoll med 115 betjeningsknapper, to grafiske displayer og rulleball.  Dessuten skulle datamaskinen kobles til innganger fra periskop, passiv og aktiv sonar, radar og radiopeiler.  Systemet skulle generere signaler for fyring og styring av ubåtens torpedoer.

 

Hver av disse enhetene og enhetene i operatørvalgte kombinasjoner måtte selvsagt betjenes av dertil hørende program.  Ettersom datamaskinen bare kan utføre en ting av gangen oppstår et behov for å kunne veksle mellom de forskjellige programmer (de forskjellige arbeidsoppgaver) avhengig av deres prioritet i øyeblikket, samt å starte og stoppe utførelsen av programmer når det kreves.  I dagens sanntidsmaskiner ligger disse funksjonene i operativsystemet, og er med på å øke kompleksiteten av disse betydelig, samtidig som vekslingen mellom programmene krever betydelige ressurser.

 

SM 3 hadde ikke noe operativsystem!  Hvilket problem utgjør så det?

En datamaskin som skal utføre et stort antall prosesser med ulike prioriteter som delvis er avhengig av hverandre og som blir avbrutt i eksekveringen av ulike grunner kan ikke bare overlates til seg selv og tilfeldighetene.  MSI-70 U måtte operere i sann tid og programeksekveringen kunne bli avbrutt av operatørinngrep og tidsinterrupter.  Det var derfor nødvendig med et overordnet program som holdt orden på hvilke prosesser som skal kjøres når og som kan gjennoppta prosesserigen av eksekveringen av de prosesser som er blitt avbrutt av prossesser med høyere proritet.  Dette er funksjonalitet som ligger i moderne operativsystemer.

 

IK utviklet det første norske system for et slikt formål.  Uten dette programmet villle neppe utviklingen av MSI-70 vært mulig å gjennomføre.  Programmet ble kalt MSI 70 monitoren og ble brukt også i en rekke sanntidssystemer etter at MSI-70U var fullført.

 

Prosjektet var i gang.  Martin ledet sine egne i samarbeid med FFIs Tore Lund-Hansen, og Martin jobbet nye med sanntidsproblematikken og interruptsystemet.  Per Oddvar Hagen laget display SW.  Ottar laget Torpedo SW.  Rolf laget system SW med Kalmanfilter og mye annen tung matematikk.

 

Systemet og prosjektet er mer utførlig beskrevet i delen om FFI-prosjekter.

 

 

 

 

 

 

 

IKs historie:

En mer detaljert tidslinje

 

1969

I utgangspunktet var vi 4 ansatte, Martin Vånar, Per Oddvar Hagen, Rolf Andreassen og Ottar Ramfjord.

 

1970

Svein Sæther blir ansatt.

Hans Risberg blir ansatt

 

1971  Nordgård

Etter hvert begynte vi planleggingen av en virksomhet på utsiden av FFI.  Etter en del leting kom vi over det noe aldersstegne Norgård pensjonat i Askerveien 7 i Asker.

 

Pensjonatet hadde stått tomt i noen år da vi kjøpte det av lensmann Bruun i Asker.  Prisen var 270 000 kr.  En av forutsetningene ved kjøpet var at IK tok på seg ansvaret for å knytte eiendommen til det kommunale vann- og avløpsnettet.

 

1970Nordgaard2 001ok

1970Nordgaard3 001ok

 

Nordgård lå fint til med stor hage og vestvendt veranda med utsikt over Asker sentrum.  Det lå mye historie i veggene i Nordgård pensjonat som hadde hatt sin storhetstid før andre verdenskrig.  Den gang ble de virkelig stilige sammenkomstene for bygdens beste borgere avholdt enten her eller på Asker Hotel.  Askerveien var den gamle hovedveien gjennom Asker sentrum.  Askerveien ble på folkemunne kalt «Oxford street» fordi flere av beboerne i 1940-årene tilhørte Oxford-bevegelsen (organisasjon for moralsk opprustning).

 

Vi ser også at Asker Rotary klubb som ble stiftet i 1955 hadde sine møter her frem til 1963.  På medlemslisten her finner vi den kjente billedhuggeren Dyre Vaa,

 

Den kjente norske maleren Harriet Backer (1845 - 1932) hadde faste sommeropphold ved pensjonatet i perioden 1926 - 1931.  Harriet Backer var en eldre søster av komponisten og pianisten Agathe Backer Grøndahl.

 

Den erverdige, men slitne gamle bygningen hadde behov for en god del oppussing.  Martin ga ansvaret for denne jobben til Per Oddvar Hagen som var Askergutt og kjente både håndtverkere i Asker, og de grunneiere som ble berørt når vi skulle føre frem vann- og kloakkledningene.  Etter en del forhandlinger med disse grunneiere ble traseen lagt og arbeidet kunne starte.

 

For å få frem vann- og avløp måtte ledningene krysse Drammensveien, hovedveien mellom Oslo og Drammen.  I grøfta gikk alle kommunikasjonskabler fra Oslo og sør og vestover.  Kablene lå oppå fjell som måtte sprenges for å kunne føre frem vann og kloakk.  Per Oddvar forteller at spenningen var stor, men sprengingen gikk bra.

 

Oppussingen av Nordgård foregikk i flere etapper.  Først ble 1. etasje ferdigstilt med kjøkken og toalett, samt kontorer til Martin og Inger.  Den store matsalen ble til kantine og møterom.

 

I 2. etasje var det 5 rom som etter hvert ble kontorer.  Nordgård passet perfekt for IK, for vi var allerede igang med å ansette flere medarbeidere. 

 

Ved kjøpet av Nordgård fulgte også med et vaskeri i som holdt til i kjelleren.  Etter ca et år flyttet vaskeriet, og vi kunne ta i bruk kjelleren.  Her var det nødvendig med både grunnarbeider og oppussing.  Det ene store rommet ble datarom med Nord 1 maskinen, som senere ble byttet ut med Nord 100 maskin.  Hans Risberg og Per Oddvar fikk ansvaret for å holde maskinene operative.

 

I de første årene var det stadig håndverkere som forbedret kontorsituasjonen.  Vi var heldige som fikk lokale elektriker og byggmester til å utføre arbeidene

 

Ved kjøpet av Nordgård fulgte det også med et lite hus som hadde vært tjenestebolig den gang Nordgård var pensjonat.  IK utvidet etter hvert med en hardware avdeling som fikk tilhold her, og tjenesteboligen ble av en eller annen grunn omdøpt til hønsehuset.

 

 

Nordgård hadde også et stort loft.  Dette egnet seg godt til lager, men for noen av de ansatte ble det et problem at det spøkte der oppe.  Både Nils Holme og Inger Thuve var overbevist om at de flere ganger hadde hørt mystiske lyder fra loftet.

 

For å holde orden i bedriftens lokaler måtte vi ansette vaskehjelp.  Det spesielle var at alle ansatte måtte sikkerhetsklareres, også vaskehjelpen.  En løsning ble at Randi, kona til Per Oddvar tok jobben.

 

Nordgård fungerte bra til et godt stykke ut på 1970 tallet.  Planleggingen av nytt bygg på eiendommen startet, men naboene protesterte mot dette.  IK fikk i stedet en erstatningstomt i Solbråveien, og vi flyttet inn i nytt hus i 1979.

 

Vi ansatte 7 personer deriblant Inger Thuve, Nils Holme, Knut Korsvold, Bent Aasnæs, Svein Sæther og Hans Risberg. 

 

Det var ikke mange som forsto hva hva firmanavnet vårt egentlig betydde, og det ble vel ikke bedre da den kreative designeren Oldani laget vår første brosjyre:

 

ikhist4.jpg

 

 

Julebord på hotel

Vår økonomiske situasjon var kommet inn i godt gjenge.  Vi hadde eget hus, alle vår ansatte var engasjert i inntektsbringende arbeid, og staben var passert 10 ansatte.  Vår styreformann eide deler av både Berg-Hansen og Vinge reisebyrå og vi fikk tilbud om rabbatert weekend med julebord på høyfjellshotel.  Det slo godt an ikke minst blant ektefeller og lignende.  De fleste var dessuten ivrige i ski- og slalomløypa.

 

I 1971 var vi på Spåtind og i 1972 på Geilo.  I desember 1973 var det oljekrise med forbud mot bilkjøring lørdag og søndag, så vi måtte være på Gaustadblikk fra fredag til mandag!

 

1974

Per Bøe Bækkevold, Terje Bølstad og Svein Skaar blir ansatt.  På eiendommen til Nordgård pensjonat fantes som tidligere omtalt en tjenestebolig.  Denne ble innredet med tanke på å bygge opp en hardwareavdeling som Per B B skulle ha ansvar for.  Per fikk stadig nye oppdrag på FFI, så det ble etterhvert Terje Bølstad som ble ansvarlig for hardwarevirksomheten i ”hønsehuset”.

 

 

 

Det var god plass i huset og markedet var fullt av interessante muligheter.  I 1974 hadde vi ansatt 21 personer, mens 4 hadde sluttet slik at vi da var 17 ansatte.

 

 

 

 

1975

Roy Thorslund ble ansatt.

 

1976

Datterselskapet Elplex ble etablert i Heggedal

 

ikhist7.jpg

 

 

 

1978

Inger Helga Stensen ble ansatt.  Hun var vår første kvinnelige ingeniør, et faktum som var med å påvirke både vårt tekniske og vårt sosiale miljø.

 

1979

IK Flyttet inn i nybygget hus i Solbråveien i Asker.  Utformingen av bygget var inspiret av et utviklingslaboratorium hos IBM.  Grunnflaten var formet som et kors med fire fløyer hvor hver fløy innehold et fellesområde med kontorer omkring.  Det hele fungerte faktisk meget bra.

 

 

Under behandlingen av byggesaken i kommunestyret i Asker ble det snakket om at man her skulle etablere intelligensindustri.  En av representanten skal da ha sagt:  ”. . det er vel og bra med intelligensindustri, men vi bør få til noe for bygdens egne innbyggere også!.”

 

 

 ikhist12.jpg

 

Stiftelseskvartetten blir intervjuet av lokalpressen og den tekniske presse.

Det nye huset ga rom for flere ansatte og markedet var fortsatt lovende så vi fortsatte å vokse.

 

 

ikhist20.jpg

 

Vi hadde nå ansatt 39 personer inklusive to damer i administrasjonen.  Samtidig hadde 14 personer sluttet slik at staben var på 25 personer.

 

Terje Bølstad slutter og etablerer eget firma Elektrokonsult.  I 1981 ansatte han også Roy Thorslund.

 

1980

Dagfinn Brodtkorb blir ansatt

 

1981

Per Tyridal blir ansatt

 

1982

IK sender et team på 4 mann som skal gjennomføre et prosjekt hos Masstor Systems i California USA.  (Per Bøe Bækkevold og Svein Skaar, samt to nyansettelser Tom Wahlberg og John Letting).

 

Knut I Bakke blir ansatt

Øystein Grønlie blir ansatt

 

1984

Datterselskapet Miros ble etablert og Dagfinn Brodtkorb og Øystein Grønlie forsvant ut av IK.

 

1986

Datterselskapet System Sikkerhet ble etablert i Arendal

 

1987

Lars Høyvik og Bjørn Olav Steihaug blir ansatt

 

1989

Det var vanskelige tider, og det ble gjort et strategisk valg med å skille konsulentfirmaet fra huseieren, og IK-HUS ble derfor opprettet.

 

Martin var sliten, ønsket nye krefter inn og går av som sjef.  Lars Høivik tar over.  Han kom fra en rolle som forskningsjef på FFI.  Økonomien var dårlig, og det var mye uro i personalet.  Lars hadde klokkertro på at vi skulle selge SARSAT LUT over hele verden.  Han reiste en del omkring der ute for å selge, men lyktes ikke.

 

 

 

 

 

 

I 1989 hadde vi siden starten ansatt 95 personer. I den samme perioden hadde 52 personer sluttet slik at vi nå var 37 ansatte.  Ca 10 stykker av de som sluttet hadde gått inn i de nystartede datterselskapene våre.

 

 

1990

Økonomien ble dårligere og dårligere, og like før vi så for oss en mulig konkurs kom Kongsberg Våbenfabrikk (som egentlig het Norsk Forsvartsteknologi, NFT, den gangen) inn på eiersiden.  NFT kjøper opp IK i flere trinn.

 

Bjørn Viggo Bjune ble vår nye styreformann.  Han ønsket endringer i ledelsen.  En diskusjon med ”ledergruppa” brakte ikke opp noen interne kandidater, og dermed ble Arne Olsen vår nye sjef.  Han kom fra Kongsbergmiljøet, hadde mange fine lederegenskaper som var viktig for oss.  Arne skapte ro og entusiasme i personalet.  Vi fikk smått om senn flere oppdrag.  Både tilgangen til Norsk Romsenter og Forsvaret ble bedre når vi nå var en del av Kongsberg Gruppen.

 

Martin Vånar forsatte i en rolle som en slags tilbaketrukket teknisk sjef.  Han engasjerte seg mye i å få tatt i bruk internett og E-mail i bedriften.

 

Dessverre oppsto det en kraftig økonomisk uenighet med Aerospace gruppa på Kongsberg i forbindelse med et samarbeidsprosjekt for ESA.  Arne forsvarte IK på heltemodig vis.  Vi fikk ikke så veldig mye ut av konflikten, men for Arne var nok dette hovedgrunnen til at han ble skiftet ut som leder i IK.

 

1992

Ingmar Nyheim blir ny sjef, og navnet vårt ble endret til Kongsberg Informasjonskontroll (KIK).

 

Ingmar kom også fra Kongsbergmiljøet, og var betydelig hardere i klypa en Arne, men han ble også etterhvert meget godt likt.  Vi oppnåde både faglige og økonomiske gode resultater, og det var trist da han en vårdag i 1995 ringte og fortalte at han skulle skifte beite.

 

1994

Vi feirer IKs 25 års jubileum med dragebåtkonkurranse i kanalen på Aker brygge og etterfølgende båttur til Holmen Fjord Hotel med middag og nogo attåt.  Per Bøe Bækkevold skrev et dikt om Konsulenten som ble fremført.  Diktet er gjengitt i samlingen av sanger og dikteriske ytringer.

 

1995

Styreformann Bjune (som også var en typisk Kongsberg leder) prøvde å lokke frem ledere fra vårt eget miljø, men vi var skeptiske til å være ledere i et Kongsberg regime.  Til slutt fikk vi ”tildelt” Per Skard som ny sjef.  Det var liten begeistring i personalet for dette valget.  Han hadde nettop blitt skiftet ut som leder i NFT Communication som hadde gått på en økonomisk og tidsmessig smell i forbindelse med utvikling og leveranse av MRR radioen til Forsvaret.

 

Etter MRR perioden hadde Per Skard ledet NFT Crypto som var det gamle Lemkuhl krypto miljøet.  Han innlemmet nå NFT Crypto i IK, og de flyttet fra sine lokaler på Skøyen til Asker.  Samtidig trakk han Per Oddvar Hagen ut av en trygg og årelang konsulentperiode hos Fellessambandet (Forsvarets tele- og datatjeneste) for at han skulle bli avdelingsleder i det som nå ble en egen kryptoavdeling i IK.

 

Det var mye frustrasjon og uro i organisasjonen, spesielt i ledergruppa.  Skard innkalte til ledergruppemøte midt i sommerferien hvor han ønsket innspill til neste års budsjett.  De som ikke innfridde Jan T Jørgensens (direktøren på Kongsberg) forventning om 10 % omsetningsøkning og resultatforbedring kom meget dårlig ut.  Litt senere på høsten innkalte han til medarbeidersamtaler.  Per Bøe Bækkevold ble innkalt til samtale en tirsdag kveld hvor Skard fortalte Bækkevold at hans stilling ville bli annonsert i Aftenposten torsdag i samme uke.

 

Dette ble det ikke spesielt god stemning av.  Bækkevold tok etterhvert et halvt års permisjon uten lønn og jobbet som arbeidende styreformann i miljøet rundt Dag Gjessing i firmaene Susar, Triad og PFM.

 

Per Skard ga seg i løpet av 1996.  Andreas Dahl kom inn på midlertidig basis, mens vi begynte på nytt leting etter en permanent direktør.  Per Bøe Bækkevold var ferdig med sin jobb i Gjessing miljøet etter å ha lagt ned Susar og PFM som ikke hadde livets rett.  Andreas Dahl hadde ingen motforstillinger mot at Bækkevold gikk inn igjen i sin gamle rolle i IK.

 

1996

Etter en del frem og tilbake ble Harald Nævdal ny sjef.  Harald hadde blitt byttet ut som leder i firmaet Kongsberg Simulation and Training og det var ikke veldig begeistring for dette ledervalget heller.  Men vi fikk klare beskjeder fra Kongsberg om at det var grenser for hvor kravstore vi kunne tillate oss å være når det gjalt sjefsvalget.  Harald var sjøoffiser og hans lederstil var litt preget av dette.  Han var både ganske idealistisk og involverende, men også opptatt av fasthet og autoritet.

 

Harald satte i gang diverse organisasjonsutvikling med innleide konsulenter uten at dette ga noe spesielt bidrag.  Vi var nå blitt et stort firma på over 60 ansatte som ikke hang spesielt godt sammen.  Vi hadde en del viktige kontrakter med Forsvaret og forsøkte å komme videre med ESA-kontrakter.  Totalt sett var lønnsomheten dårlig.

 

1997

Det ble på ny en god del uro i organisasjonen, og etterhvert går IK i stor grad i oppløsning.  Martin Vånar og Per Bøe Bækkevold begynte å arbeide med en reetablering av IK.  De opprettet arbeidstittelen ”IK Nye Muligheter”.

 

Kongsberg Informasjonskontroll (KIK) ble etterhvert en hodepine for Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).  De forsto at dette kom til å rakne.  Per B B fikk til et møte med ledelsen på Kongsberg og la fram et ønske og en plan for et nytt IK utenom KDA.  I og med at vi var involvert i en del kontrakter med både Forsvaret og Utenriksdepartementet (KRUT) ble det viktig for KDAs anseelse at disse kontraktene kunne videreføres med kompetente medarbeidere.  De var derfor villige til å la oss etablere nytt firma og fristille medarbeiere for dette, men stilte samtidig en del krav som vi måtte innfri.

 

8. desember 1997 signerer Harald Nævdahl og Per Bøe Bækkevold en avtale som gjør det mulig å reetablere Informasjonskontroll som IK Engineering (IKE) på følgende vilkår:

-         IKE måtte medvirke til at KDAs forhold til Forsvaret ikke måtte bli skadelidende.

-         Kontrakter som omhandlet arbeid i disse forhold ville bli overført til IKE.

-         Ansatte i KIK som arbeidet i disse kontraktene ble tillat fristilt og overført til IKE.

-         IKE forplikter seg til ikke å drive konkurrerende virksomhet med KDA.

-         IKE forplikter seg til ikke å forsøke å svekke KDAs anseelse.

-         IKE kan ikke benytte navnet Informasjonskontroll.

-         Kontrakten har en gyldighet på 2 år fra 1/1 1998.

 

Dette var en avtale som vi var glad for å få til.  Den viste at KDA var en oppriktig og seriøs motpart, og den ga oss de mulighetene vi trengte for å komme videre.

 

 

1998

 

13 personer viderefører IK med Per Bøe Bækkevold som sjef og Martin Vånar som arbeidende styreformann.  Kongsberg Gruppen tillot etableringen, men ga oss 2 års karantene på bruk av navnet Informasjonskontroll.  Derfor ble firmanavnet satt til Vanar IK Engineering.  Et navn som alle forsto ikke kunne vare evig.

 

 

 

Ansatte inkluderer NFT Crypto 

 

Det viste seg at etableringen av IK-Hus i som ble gjort i 1989 var en strategisk meget viktig avgjørelse.  Vi hadde nå et moderfirma som kunne gå inn med aksjekapital i nydannelsen.  Aircontact gruppen med Johan Stenersen i spissen, som var største aksjonær i IK-HUS, gikk inn og sikret oss blant annet en kassakreditt på 2 millioner kroner som var helt nødvendig for å komme raskt i gang med normal drift.

 

Vi etablerte oss med to avdelinger, en på Fekjan (Billingstadsletta) og en på Skjetten (ved Olavsgaard).  På Fekjan fantes Martin Vånar og Inger Thuve samt de som jobbet som konsulenter i Forsvaret (Per O Hagen, Knut Korsvold, Hans Risberg og Eilov Frøysadal).  Etter et par måneder kom også Per Tyridal inn i Avdelingen på Fekjan.

 

Siden kryptoavdelingen nå hadde gått i oppløsning ble det viktig å bringe Per O Hagen tilbake som konsulent i Forsvaret.  Han ble tatt i mot med åpne armer, og fortsatte i rollen frem til han gikk av med pensjon i 2007.

 

På Skjetten firnner vi Per Bøe Bækkevold, Bjørn Olav Steihaug, Tom Wahlberg, Hans Martin Falch-Nielsen, Tom Anderssen, og Steinar Samuelsson.

 

Budsjettet for det første året var på 11,6 mill kr med et overskudd på 971 000 kr.  Det syntes vi jo var en ganske frisk satsing første året, men resultatet ble faktisk en omsetning på 15 mill kr og et resultat på 795 000 kr.  Det vil si at starten var meget vellykket.

 

En viktig grunn var at vi vant kampen om NycoCard Reader.  Thorstein Seim som jo var instrumentets ”far” ville ikke være med IK videre, men fikk seg jobb hos Nycomed, så vi satt igjen med Steinar Samuelsson som hadde deltatt i prosjektet og produksjonsoppstarten hos Norteam.  KDA startet et initiativ for å få til at prosjektet skulle videreføres og produseres på Kongsberg.  Det var en periode med intense forhandlinger som etter hvert ble kronet med hell da Nycomed bestemte seg for å gå videre med oss.  Dette ga oss en omsetning på 38 millioner over en periode på 5 år fra 1998 – 2002.

 

Vi hadde i tillegg gode og sikre inntekter med Forsvaret (FTD og E-staben), samt KRUT- prosjektet som vi gjorde på oppdrag for KDA.  Vi var så pass trygge på oss selv at vi begynte å tenke på å øke staben.  Ragnar Halgunset ble ansatt i august, og han er fortsatt med oss.

 

I løpet av høsten fikk vi den første kontrakten på MELVIN fra Forsvaret.  Dette var også en meget viktig kontrakt for oss.  Vi arbeider fortsatt med den og Melvin har gitt oss en samlet omsetning på nær 20 millioner kr frem til i dag.

 

1999

Vi ansetter 3 nye medarbeidere i løpet av året.  Ellers er referatene fra styremøtene preget av at vi tar ”Milleniumproblemet” på alvor.  Det skulle vise seg å bli ganske uproblematisk.

 

 

2000

Karantenetiden er over og vi kan igjen ta tilbake navnet Informasjonskontroll!

 

Da Kongsberg IK gikk i oppløsning ved utgangen av 1997 , avtalte KDA med IK-Hus å fortsette å leie lokalene i Solbråveien 32 for en periode på inntill 10 år.  Det viste seg at dette ikke ble så aktuelt og de sa opp leiekontrakten pr 1. juli 2000.

 

Vårt datterselskap MIROS kom på banen og leide hele huset av IK-Hus. Og IK som nå som nå hadde sitt gamle navn igjen flyttet fra Fekjan og inn i østfløyen i underetasjen i huset.

 

På høsten inviterte vi alle vi klarte å finne av tidligere og nåværende ansatte til grillfest i Asker for å feire at vi igjen kunne bruke navnet vårt og at vi var tilbake på gamle tomter.  Vi var over 50 deltagere og det var stor stas med helstekt reinsdyr.

 

 

ik50.jpg

ikhist52.jpg

Fra venstre Knut I Bakke, Torstein Haugland,

Martin Vånar, foran ser vi det stakkars reinsdyret

 

Per O Hagen (t.v.) og Tom Wahlberg jobber med sausen

ikhist51.jpg

ikhist53.jpg

Tom Wahlberg med gitaren, Inger Thuve og

Per O Hagen koser seg

Tom Wahlberg og Per Bøe Bækkevold leder allsangen

 

 

2001

Stig André Petersheim blir ansatt.  Stig er fra Brumunddal og han brakte med seg noen annerledes kunder og vi fikk oppdrag innen ADB, administrative datasystemer.

 

Vi arbeidet i et prosjekt for Ericsson på Skjetten.  De ønsket å samle virksomheten i Asker.  Det medførte at vi fikk tilbud om å overta 3 personer samt et prosjekt som skulle videreføres frem til mai 2002.  Dette virket umiddelbart interessant, men på litt lengre sikt ble det vanskelig å finne nye oppdrag til alle.

 

Vi tjente gode penger også i 2001 og det ble julebord på Bardøla.

 

2002

Vi hadde fortsatt gode tider med inntekter på salg av NycoCard reader.  Det hadde hele tiden vært utfordrende å holde kvaliteten oppe, og i 2002 forsto vi at kunden begynte å se seg om etter en alternativ leverandør.  Det kunne bety inntektsreduksjoner.

 

Vi så at vi trenget faglig fornyelse.  Vi leier inn Arne Laugstøl til å holde et C# .NET kurs.  Dette ga oss et teknologisk løft som ble viktig for vår videre utvikling.

 

I tillegg viste det seg Arne Laugstøl var interessert i å bli med på eiersiden i IK.  Han investerer en million hos oss og blir en del av styret.

Vi avslutter året med vårt foreløpig siste julebord på høyfjellshotell, nemlig på Harahorn i Hemsedal.  Dette ble i ettertid en slags bisarr markering av at nå var toppen nådd.  Fra nå av skulle det bli smalhans fremover!

 

2003

Inntektene begynte å svikte.  NycoCard Reader forsvant fra omsetningen.  Første halvår gikk så noenlunde, men 20. juni så vi nødvendigheten av å startet permittering av 9 av de ansatte.  Samtidig ble det også vedtatt en 15% lønnsreduksjon for alle ansatte.

 

Som om ikke det var nok forsto vi at pensjonsordningen var i ferd med å bli svært dyr for oss.  Vi hadde en meget god ytelsesbasert ordning, men det viste seg at adminstrasjonen i Kongsberg IK hadde endret innbetalingsplanen til pensjonen slik at det ble betalt lite underveis i løpet, men at innbetalingen var forutsatt å øke den siste delen av innbetalingsperioden, nemlig de siste årene før den enkelte nådde pensjonsalder.  Dette rammet oss meget hardt siden flere av oss hadde passert 60 år.  Vi sto faktisk over for en mulig konkurs på grunn av premiekravene fra forsikringsselskapet.  Vi startet forhandlinger med dem og de ansatte og etter hvert klarte vi å finne frem til en innskuddsbasert ordning som vi kunne leve med.

 

2004

Problemene fortsatte.  I 2002 hadde vi vært 20 ansatte.  En del av de permitterte sa opp og fant seg nye jobber, men vi måtte også si opp noen.  Ved utgangen av 2004 var vi bare 8 ansatte.

 

Det ble gjort endringer i eierforholdene.  Arne Laugstøl brakte Svend Heier inn på eiersiden slik at Arne og Svein tok over store deler av eierskapet.  Det ble så gjort emmisjoner hvor ansatte kjøpte aksjer i IK.

 

Et stort lyspunkt var at vi fikk en ordre fra NRK på å lage et administrasjonssystem for trafikkredaksjonen på Tyholt i Trondheim.  Dette ble både et teknisk og markedsmessig referanseprosjekt.  Prosjektet ble kallt HEIMDALL etter en den norrøne guden som var eieren av Hjallarhorn, et blåseinstrument som kunne høres over hele verden når han blåste i den.

 

2005

Svend Heier er nå blitt styreformann, og han arbeidet intenst sammen med daglig leder for å skaffe nye jobber og øke inntjeningen.

 

Det ble i denne perioden også vurdert muligheten for samarbeid med andre selskaper eller å selge IK, men disse planene ble lagt bort inntil videre.

 

Etter å ha tapt nesten en million i 2003 og 1,5 millioner i 2004 endte vi 2005 med et tap på 150 000 kr.  Siste halvår tjente vi faktisk 350 000 kr, og vi så mere lyst på fremtiden igjen.

 

2006

Endelig er vi ute av de store problemene og året gir et overskudd på 400 000 kr.

 

 

2007

Firmaet Batronic har flyttet inn i samme hus som oss på Skjetten, og vi innleder et markedsføringssamarbeid med dem.

 

Per Bøe Bækkevold har passert 65 års alder og styret og ledelsen diskuterer om det snart er på tide å se seg om etter en ny daglig leder.  Svend Heier undersøker sine mange forbindelser og 1. november kan vi presentere den unge og lovende Øyvind Steira Mikkelsen som ny daglig leder i IK.

 

Per Bøe Bækkevold får tittelen Teknisk Sjef og han og Øyvind samarbeider godt både med markedsarbeid og ledelse i flere år fremover.

 

2009  Vi starter et prosjekt for NEO (Norsk Elektrooptikk som varer i 7 år og gir oss totale inntekter på 4,5 mill kr.  Arbeidet gikk ut på ..

 

2010  IK inkluderer Batronic, Per Berg blir ansatt som markedssjef.

Etter en lang og iherdig markedsinnsats starter vi et utviklingsoppdrag for Autronica i Trondheim hvor vi moderniserer deres alarm- og overvåkingssystemer.  Prosjektet varer i 5 år og gir oss inntekter 9,8 mill kr.

 

Vi får også innpass som konsulent hos Kongsberg Gruppen på Kjeller hvor vi deltar i flere av deres store prosjekter.  Arbeidet er trappet noe ned i skrivende stund, men samlet har dette gitt oss inntekter på godt over 20 mill kr.

 

2012  Vi utvikler programsystem for veiing av korn hos Felleskjøpet.  Prosjektet går over 4 år og gir snaue 2 mill kr i inntekt.

 

2013  Vegvesenet tar oss med i utvikling av kryptering og innsamling av data fra bompengesystemet i Norge.  Prosjektet varer litt over 3 år og gir 4,7 mill kr i kassen.

 

 

 

 

  

NFT Crypto er ikke med i kurven