Historien om Kureo (Informasjons­kontroll)

Som realkandidat på UiO fikk Martin Vånar i 1963, som sin hovedoppgave, i oppdrag fra Karl Holberg på FFI å lage det første assembler programmet for SAM (simulator for automatisk maskineri), kalt SAMBA (SAM’s Binary Assembler). SAMBA ble beskrevet som et elegant programmeringssystem etter datidens målestokk.

Vi var så heldige at vi kunne være med på å gjøre ting for første gang. Ikke bare i byen eller i landet, men noen ganger i verden. Det var stas. Vi bygde «Verdens første» av systemer som ikke var laget tidligere. Det var basisinfrastruktur for datamaskiner, assemblere, operativ-systemer, interrupt-systemer osv. Vi drev «interfacing», koblet data-maskiner til ulike systemer, hentet inn data og sendte ut styringssignaler. Ett nytt begrep var datakommunikasjon. Alt dette var forløperen til det som i dag omtales som Internet of Things (IoT)

Hentet fra forordet i boka «Før Informasjonskontroll var det nesten ingenting …»

Relasjonen til FFI står sterkt i historien om Informasjonskontroll og hele 20 av våre ansatte gjennom tidene kommer herfra. Martin Vånar ble i FFI frem til 1967 og FFI var igjen en viktig oppdragsgiver etter stiftelsen av Informasjonskontroll. Den første jobben ble å utvikle programvaren til MSI-70U, et nytt ildledningssystem for ubåter av Kobben-klassen. Programmet ble kalt MSI monitoren. Under prøvene fikk en øvelsestorpedo feil kurs. Istedenfor å gå mot målfartøyet gikk den for full fart opp på land og over veien like ved stranda rett foran en kryssende lastebil. Feilen viste seg å være to feilkoblede ledninger til servoene og i og med at dette var en hardware-feil ble testen erklært som en suksess for programmerene i prosjektet.

Oppdragsgiver var svært fornøyd med innsatsen fra IK og vi ble etter dette en slags hoffleverandør av programvareutvikling til FFI i nesten 20 år.

70- og 80-tallet

I 1974, 5 år etter etableringen hadde IK rukket å bli 17 ansatte. Det ble opprettet egen hardware avdeling i våre lokaler i Asker og her utviklet vi blant annet en moderne mikroprosessorstyrt intercomsentral for bruk i kontormiljøer. AB Snabbtelefon (ABS) var oppdragsgiver og systemet baserte seg på Intels nye 8080-prosessor. Samme prosessor ble forøvrig også brukt i de populære Space Invaders arkademaskinene fra 1978 og mange andre lignende maskiner.

Ved 10-års jubileet i 1979 flyttet vi inn i nye lokaler og staben hadde økt til 25 personer.

Et stykke ut på 80-tallet og i Kongsberg-perioden (1990-1997) var vi med i flere prosjekter tilknyttet Norsk Romsenter og European Space Agency (ESA). Bakkestasjonen i Tromsø for det internasjonale SARSAT samarbeidet ble utviklet av Informasonskontroll og fikk navnet LUT (Local User Terminal). SARSAT (Search and Rescue Satelite-Aided Tracking) lokaliserte nødpeilesendere fra skip via satelitter til bakkestasjoner. Første versjon av LUT ble installert i 1983 og systemet fungerte umiddelbart. Over 48 000 mennesker er reddet siden. GPS ble først lansert 4 år senere og var ikke fullt operativt før i 1995. SARSAT er operativt den dag i dag.

Kongsberg-perioden

I 1987 gikk Martin Vånar av som sjef og Lars Høyvik tok over. Han kom fra en rolle som forskningssjef på FFI. Økonomien var dårlig og håpet om å selge SARSAT LUT over hele verden lykkes ikke. Vi var ved overgangen til et nytt tiår hele 37 ansatte i bedriften. Utover 1990 ble det enda tyngre økonomisk og Kongsberg Våpenfabrikk (NTF – Norsk Forsvarsteknologi den gangen) kom til og kjøpte i flere trinn opp hele IK. Arne Olsen ble nå vår tildelte sjef med Martin Vånar i en mer tilbaketrukket rolle som teknisk sjef. Utover tiåret fikk vi flere nye ledere før nyetableringen i 98. Oppdragsmengden tok seg på 90-tallet noe opp igjen. Vi oppgraderte MSI-70U og økte levetiden på Kobben ubåtene med 10 år. Kobben klassen ble på grunn av nedskjæringer i Forsvaret faset ut fra år 2002, men levde videre i Danmark og Polen.

I 2004 var Cassini endelig framme i bane rundt Saturn og 14. januar 2005 slapp den landingsfartøyet Huygens Probe ned på månen Titan. I forbindelse med nedstigningen til Titan ble det forutsett at store relative hastighetsforskyvninger mellom Cassini og Huygens ville skape problemer for signaloverføringen tilbake til moderskipet.

Informasjonskontroll fikk derfor i oppdrag å utvikle en algoritme som skulle brukes i Cassini for å fange opp de svake doppler-påvirkede signalene fra Huygens. Nedstigningen til Titan tok omtrent to timer og etter landingen fortsatte Huygens å sende data i ca 90 minutter. Et lite men viktig bidrag i menneskehetens første månelanding på en annen måne enn vår egen.

Nyetablering i 1998

I 1997 ble arbeidet med å reetablere Informasjonskontroll som selvstendig selskap startet. Vånar IK Engineering ble stiftet i 1998 med Per Bøe Bækkevold som sjef og Martin Vånar som arbeidende styreformann. Navnet ble satt etter en avtale med Kongsberg Gruppen om at Informasjonskontroll-navnet ikke kunne benyttes før 2 år etter løsrivelsen. Prosjekter innenfor blant annet forsvar, helse og offentlige etater fulgte i årene etter. Fra år 2000 het vi igjen Informasjonskontroll.

2007 – 2023

Fra 2007 blir Øyvind Steira Mikkelsen ny leder for IK og Per Bøe Bækkevold går over i stilling som teknisk sjef. Privat næringsliv tar nå over store deler av vår kapasitet, samtidig med at forsvarsbaserte prosjekter minker. Noen av prosjektene våre fra denne tiden og frem til i dag kan du lese om på våre referansesider.

Etter at daglig leder Øyvind fant kjærligheten og etablerte seg på Karmøy i Rogaland, fikk IK fra 2015 avdelingskontor i nåværende lokaler i «flyplass-krysset» på Avaldsnes. Etter noen år med samdrift med 13 ansatte i Lillestrøm, ble Lillestrøm-avdelingen solgt til Datek i 2020 og Informasjonskontroll AS er igjen et selvstendig selskap. Denne gangen med base på vestlandet. Høsten 2023 fikk vi igjen etablert oss på østlandet. Denne gangen i hovedstaden.

2024 ->

Etter over ett år med forberedelser og planlegging velger vi nå og la navnet Informasjonskontroll gå av med pensjon til fordel for vårt nye navn: Kureo. Vi ser i dag behovet for et litt enklere og mer moderne navn som bedre reflekterer oss og hva vi ønsker å være. Navnet Kureo spiller på kuriositet og kompetanse. Vi skal være nyskjerrige og kunnskapssøkende, men samtidig profesjonelle og pålitelige.

Kureo AS består i skrivende stund av 9 ansatte. Innovasjon og skaperglede står fremdeles høyt og vi er stolte over vår rike historie. Vi besitter i dag kompetanse innen både programvare og elektronikk og kan levere et bredt spekter av tjenester. Kureo har gjennom mange år opparbeidet et nettverk av samarbeidende bedrifter som gjør at vi i større grad kan opptre som en totalleverandør av prosjekter som berører mange fagområder.

Denne teksten baserer seg på boka «Før Informasjonskontroll var det nesten ingenting …», en internutgivelse i forbindelse med vårt 50-års jubileum i 2019. Dette er kun et kort utdrag av den spennende og rike historien til et av de tidligste dataselskapene i Norge, beskrevet i boka.