IKs Historie:

 

Datterselskaper

(Sist endret 10/2-17)

 

Informasjonskontroll AS etablerte flere datterselskaper.  Hvert enkelt av dem er beskrevet nedenfor.  Firmaene ble etablert for å isolere IK’s multi-faglige tekniske miljø fra alle de nødvendige gjøremål en produktbasert bedrift må skjøtte, og selvfølgelig fordi IK hadde tro på at de produkter og de markeder de nye firmaene skulle betjene virkelig hadde et marked.

 

I ettertid er det imponerende å se at av de seks bedrifter som ble etablert er tre fremdeles aktive og kan vise til meget gode resultater.  Bedriftene ble i stor grad etablert basert på teknisk entusiasme og lite på markedsmessige behov.  Denne svakheten skyltes at hverken IK, dets styre, eller bedriftens støttespillere verdsatte kremmervirksomhet spesielt høyt.

 

Det som karakteriserte de vellykkede firmadannelsene var at de inneholdt en teknologisk faglig utfordring som noen av oss mente det måtte være et marked for.  I tillegg måtte det finnes entusiaster som var villig til å gjøre en innsats og ofre mye tid og krefter på å realisere det nye firmaets strategi.

 

En god del av forberedelsene foregikk gjerne som et prosjekt i IK slik at deler av det teknologisk fundamentet og nøkkelpersonene var på plass før firmaetableringen.

 

I tillegg til alt dette var det nødvendig å ha litt flaks.

 

 

 

Firmaene som ble etablert var:

 

-         Spacetec

 

-         Elplex

 

-         Miros

 

-         UPEC

 

-         System Sikkerhet

 

-         Hydrak

 

 

 

 

 

 

 

Datterselskaper:

Spacetec AS

 

De norske interessene i nordområdene har alltid vært betydelige.  Forsvaret har alltid vært interessert i nordområdene.  Sovjetsamveldet (og nå Russland) har og hadde store militærbaser og en betydelig utprøvings- og øvings aktivitet like ved norskegrensen.  Fra den nordlige delen av Norge (og fra Svalbard) kan en se alle satellitter som går i polare baner. Norsk ionosfæreforskning hadde sin eksperimentelle virksomhet på Andøya.

 

Helt fra tidlig 1980 tallet var Informasjonskontroll oppmerksom på disse aktivitetene, og vi utførte arbeider både for Forsvaret i Nord-Norge og for Norsk Romsenter både i Tromsø og på Andøya.

 

Basert på et større arbeid for FFI (Martinius) som vi antok ville kreve betydelig vedlikehold etablerte Informasjonskontroll sammen med Rolf Berg firmaet Drive Electronics AS i Tromsø sommeren 1982.  Arvid Øvergård ble ansatt som daglig leder.

 

Vedlikeholdsoppgavene for Forsvaret ble mindre enn forventet og etter et par år måtte selskapet refinansieres, ny leder Bjørn Kank ble ansatt og Oddfjell gruppen kom in som ny hovedeier sammen med Informasjonskontroll.

 

På denne tiden ble det klart at Norge ville bli medlem av European Space Agency.  Spacetec fikk utviklingsarbeider knyttet til nytt mottagerssystem for jordstasjoner for satellitter og fikk samtidig arbeider for Tromsø Telemetristasjon.

 

X band tracking antenna3.8 m KSPT antennaKSPT Antenna back

Bilder fra hjemmsiden til Spacetec

 

Bedriften utviklet seg tilfredsstillende.  I 1994 ble den overtatt av Kongsberg gruppen og byttet navn til Kongsberg Spacetec AS .  Den har i dag nærmere 70 ansatte og en omsetning på ca 90 mill.  Se forøvrig https://www.spacetec.no/

 

 

 

 

 

 

 

Datterselskaper:

ELPLEX AS

 

IK fikk sin egen elektronikkavdeling i 1974 da Per Bøe Bækkevold ble ansatt.  Trykte kretskort (Printed Circuit Boards) var blitt en viktig byggesten i alt elektronikkutstyr (egentlig skal det kalles mønsterkort når kortene er uten komponeneter og kretskort når elektronikkomponentene er montert).

 

På FFI var det etablert et eget anlegg for produksjon av mønsterkort.  Lederen for denne virksomheten var Per Bjarne Ødegård.  Han hadde mye kontakt med sin navnebror i IK, og etterhvert ble de enige om å forsøke å etablere en egen fabrikk for produksjon av mønsterkort med IK som moderfirma.

 

Ødegård sluttet på FFI og ble ansatt hos IK i 1976.  IKs største eier AirContact gruppen med Johan H Stenersen ble involvert og vi fikk på plass en finansiering sammen med Banken (Bergen Bank)  I løpet av året arbeidet Ødegård med å finne egnede lokaler, kjøpe inn produksjonsutstyr og ansette operatører.  Fabrikken ble bygget opp i lokalene til de gamle Heggedal fabrikker i Heggedal.

 

Bent Aasnes fra IK ble Styreformann, og Per Bøe Bækkevold ble en av styremedlemmene.

 

Bedriften vokste og det gikk bra i noen år.  Konkurransen fra lavkostlandene ble etterhvert merkbar.  I tillegg hadde mønsterkortteknologien utviklet seg med såkalte gjennompleterte flerlagskort, mens Elplex fortsatt hadde tolags kort uten gjennompletteringer som hovedprodukt.  For om mulig å konkurrere med lavprisleverandørene ble det etablert en avdeling i gamle industrilokaler i Odda med støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond og andre.

 

Etterhvert ble det klart at det ikke var mulig å oppnå lønnsom konklurransedyktig drift med det valgte konseptet og Elplex slo seg selv konkurs i 2000 etter 25 års drift.

 

 

 

 

 

 

Datterselskaper:

MIROS AS

 

Både fordi IK var så opphengt i militære utviklinger og fordi selskapet hadde en mildt sagt svak markedsførings kapasitet ble ikke selskapet med på det Norske oljeeventyret som startet med oljefunnet på Ekofisk 23. desember 1969.

 

Uten å lykkes forsøkte IK å hoppe på oljekarusellen ved flere anledninger utover på 70 tallet og begynnelsen på 80 tallet.

 

På 80 tallet syntes det å være en åpning for et manglende produkt:  Et instument for måling av det direksjonelle havbølgespektrum slik at en ved objektive målinger kunne fastslå om værforholdene tillot forskjellige typer av offshore operasjoner.  Eksempelvis lasting av olje om bord i tankskip, lossing av supplybåter, flytting av ankre mm.

 

ikhist19.jpg

Med dette som produkt-ide utviklet IK tidlig på 1980- tallet en radar for å monitorere havoverflaten for derigjennom å beregne bølgehøyde, bølgeretning og strøm.  Konseptet ble utviklet i samarbeid med Dr. Dag Gjessing, som også hadde FFI som utgangspunkt mens produktutviklingen ble utført av IK.

 

Dagfinn Brodtkorb, som også hadde bakgrunn fra FFI, ble sammen med Øystein Grønlie ansvarlig for utviklingen av det ambisiøse produktet.  IK modifiserte den opprinnelige målemetoden og utviklet en radar som nå brukes på de fleste offshore oljefelt verden over.

 

MIROS radar for overvåkning av havoverflaten

 

Til å kommersialisere radaren, ble firmaet Miros AS grunnlagt i 1984 med Dagfinn som den første daglige leder.  Miros sysselsetter i dag (2015) ca 60 mennesker, har en omsetting på omkring 100 mill og har hovedkontor i Solbråveien i Asker.

 

Firmaets arbeidsområde er betydelig utvidet, bla til å omfatte komplette metrologi systemer for plattformene, radarer som kan stå på bevegelige plattformer, radarer for deteksjon av oljesøl, omfattende datasystemer for distribusjon og presentasjon av de obseervasjonene mm.

 

Nøkkelpersoner i IK fikk også anledning til å kjøpe aksjer i Miros.

 

 

 

 

 

 

 

 

Datterselskaper:

UPEC

 

 

Mot slutten av 1970-årene gjennomførte IK et utviklingsprosjekt for Philips Kontorsystemer.  Den tekniske utviklingen ble utført hos IK i samarbeid med Philips i Järfella utenfor Stockholm.  Prosjektlederen der het Christer Sjøring og gjennom samarbeidet i prosjektet fikk Christer et godt forhold til IK.  Ca 1980 sluttet Christer i Philips og sammen med 3 andre kolleger startet de et konsulentfirma etter mønster fra IK.  IK gikk inn med en liten aksjekapital, og Per Bøe Bækkevold gikk inn i styret.

 

Det viktigste bidraget for IK ble at det alltid ble lagt et styremøte i forbindelse med Stockholm Open i tennis hver høst, slik at Per kunne finne et påskudd til å reise en tur.

 

UPEC klarte seg fint, men de ansatte var skeptiske til å ha en norsk eier.  De ønsket ikke å risikere å måtte dele utbytte med oss, så de kjøpte tilbake IKs aksjepost, og Per kom ikke lenger til Stockholm Open på firmaets regning.

 

Senere ble firmaet splittet opp ytterligere.  Trolig ble det vanskelig å bli enige om utbyttet dem imellom også!

 

 

 

 

 

 

Datterselskaper:

System Sikkerhet AS

 

Det firmaet som i dag heter NTT Com Security AS ble etablert av IK i 1986 under navnet System Sikkerhet AS (SS) i Arendal.

 

Informasjonskontroll arbeidet med både konseptueringen og etableringen av Forsvarets Digitale Nett (FDN) fra midten av 1980 tallet.

 

IK hadde på dette tidspunkt hatt flere utviklingsoppdrag innen digital kommunikasjon for FFI og etterretningsstaben.  Det var åpenbart at datasikkerhet ville bli et voksende problem i fremtiden, at en eller annen form for sertifisering av militære kommunikasjons systemer ville bli nødvendig, og at denne sertifiseringen ikke kunne skje i regi av leverandøren. 

Utenom Forsvarets Sikkerhetstjeneste fantes det ikke noen kompetanse på datasikkerhet i landet.  Vi startet prosjekter med sertifisering av programvare i IK, men etterhvert fant vi at dette mest hensiktsmessige var å gjøre det i et eget firma.

 

På et tidlig tidspunkt fikk vi sjefen for utviklingen av FDN, Ottar Holm (som da var ansatt i Forsvarets tele- og datatjeneste) interessert i å bli daglig leder for det påtenkte datasikkerhets firma.  Martin Vånar som er fra Arendal så en mulighet til å utnytte virkemiddelapparatet og fikk god kontakt med myndighetene i Arendal.  SS ble etablert i Longum Park som den gang lå i Austre Moland kommune.  Direktør ble Ottar Holm og Martin Vånar ble styreformann.

 

Kravet til sikkerhet var stort og firmaet fikk bygget et eget hus i Longum Park  som tilfredsstilte alle nødvendige sikkerhetskrav.

 

Som fødselsgave fikk firmaet en første kontrakt for sikkerhetsevaluering av FDN på over 5 mill. NOK, en kontrakt som over noen år ble utvidet til totalt over 30 mill.

Ottar Holm utvidet virksomheten ved å skaffe bedriften flere militære kontrakter og også ved å få noen mindre kontrakter i det sivile markedet.

 

Etter noen indre stridigheter og en personal-håndtering som Martin Vånar selv sier han ikke hverken er fornøyd med eller stolt av, endte det hele med at Ottar Holm sluttet som daglig leder i 1995.  Han ble etterfulgt av Kristen Moseid.

 

Fra 1996 begynte SS å arbeide med Internett og andre pakkesvitsj-teknologier.  Dette brakte firmaet sterkere inn i det sivile marked, spesielt bank og forsikring.  På mange måter stabiliserte Moseid bedriften.

 

Dessverre var rastløsheten blant noen av de ansatte for stor.  I 1999 ble selskapet splittet ved at en stor gruppe av de ansatte brøt ut og dannet sitt eget firma i konkurranse med System Sikkerhet.

 

Kristen Moseid sluttet som direktør i 2000 og ble etterfulgt av Trygve Reinertsen.

 

Etter å ha levd nesten 15 år med hovedsakelig offentlige kunder ble SS mer og mer lik en offentlig organisasjon.  Trygve Reinertsen vitaliserte bedriften, fikk inn langt flere sivile kunder og hadde klare strategiske tanker om den videre utvikling av selskapet.  Dette innebar blant annet utvidelser på eiersiden ved at Norsk Vekst AS kom inn som en betydelig eier.

 

Beklagelig vis kolliderte dette med synspunktene til IK’s styreformann Johan H. Stenersen, noe som førte til betydelige interne spenninger.  Johan H. Stenersen døde på våren 2001.

 

I 2002 fusjonerte selskapet med det svenske Secode AB og tok navnet Secode AB.  Secode kjøpte opp et mindre finsk firma.  Både ved disse fusjoner og ved naturlig vekst vokste bedriften betydelig og hadde en omsetning på omkring 130 mill. i 2010.

 

I 2011 ble bedriften kjøpt av det japanske Nippon Telegraph and Telephone Corporation og fikk navnet NTT Com Security samtidig som det ble slått sammen med det svenske firma Integralis AB.  Bedriften har fortsatt kontorer i Arendal, men også i Oslo samt i de andre nordiske land.

 

System Sikkerhet er den av IKs etableringer som har vært den mest fremgangangsrike og som har gitt størst utbytte til eierne.

 

Mange av IKs medarbeidere hadde aksjer i det opprinnelige System Sikkerhet.  Da NTT kjøpte opp Secode ble aksjene innløst og det vanket noen penger på dem som hadde vært tålmodige.

 

 

 

 

 

 

 

Datterselskaper:

Hydrak

 

Alexander L. Kielland-ulykken som inntraff 27. mars i 1980, var den verste i Nordsjøen på norsk område siden den annen verdenskrig.  Av 212 personer ombord omkom 123, deriblant 27 fra USA og to fra England.  Ulykken skyldtes svikt i konstruksjonen og IK ble spurt om vi hadde kunnet detektert sprekkdannelsen så tidlig at ulykken kunne vært avverget.

 

Arbeidet ble påbegynt som et prosjekt i IK, men etterhvert ble firmaet Hydrak etablert med Morten Hjelm som daglig leder.

 

Med vår erfaring i undervannsakustikk mente vi at dette skulle kunne gjøres, men da sprekkdannelse var en funksjon av voldsom bølgebevegelse med tilhørende høyt støynivå, måtte vi bygge en prototyp for å teste våre teorier.  Lyden fra begynnende sprekkdannelse var tross alt ikke høyere enn når man brekker stiften på en skrublyant.  Området med størst påkjenning var ca 20 meter under overflaten og undervannsantennen måtte konstrueres av dem med størst erfaring, som var Kokkums i Malmø.  Vår andre samarbeidspartner var Aker Engeneering?

 

Undervannsantennen besto av mange mikrofoner fordelt mellom plattformens ben, og signalene fra hver mikrofon ble sammenholdt med hverandre, det som kalles korrelasjon.

 

Vi ser at korrelasjon uten tidsforsinkelse ser ut som støy, mens korrelasjonen med tidsforsinkelse viser et signal.  Tiden det tar for lyden å gå fra sprekken til de to mikrofonene har en forskjell lik denne forsinkelsen.

 

Kokkums produserte prototypen som vi installerte på en plattform på den engelske sokkelen, og etter en tid hadde vi fått data som indikerte påbegynt sprekkdannelse.  Ved å bruke våre peileteknikker påviste vi hvor sprekkene var og dykkerne fant sprekker som hadde en dybde på ca .5 mm på de stedene vi hadde angitt.  Sprekkene var så små at de kunne fjernes med vinkelsliper.  Dype sprekker måtte repareres med sveising og prisen på en undervannssveis var 1 million kroner, så vi hadde et godt salgsobjekt. 

 

Før vi startet arbeidet med prototypen hadde vi fått muntlige forsikringer om at kravet til dykkerundersøkelser ville bli endret og forsikringspremiene redusert om vi kunne vise tilfredsstillende resultater.  Ingen av disse lovnadene ble innfridd og salgsmarkedet var borte.  Hydrak ble etter hvert avviklet.