Vi trenger noe tekst om Ottar Ramfjord, Bent Aasnæs

 

 

IK historie personer

(sist redigert 10/11-17)

 

IK er blitt til ved hjelp av mange personer som hver for seg har gjort en viktig jobb for bedriften.  Noen har stått frem som mer sentrale enn andre, og mye har skjedd i samspillet og samarbeidet mellom flere.

 

 

Viktige personer ansatt i IK:

 

Martin Vånar

Per Oddvar Hagen

Ottar Ramfjord

Rolf Andreassen

Svein Sæther

Hans Risberg

Bent Aasnæs

Inger Thuve

Knut A Korsvold

Nils Holme

Per Bøe Bækkevold¨

Dagfinn Brodtkorb

Per Tyridal

Knut I Bakke

Øystein Grønlie

Tom Wahlberg

Bjørn Olav Steihaug

Stig A Petersheim

Arne Laugstøl

Øyvind Steira Mikkelsen

Per Berg

 

 

 

 

De første 10 årene ansatte vi 30 personer, mens 11 personer sluttet slik at vi var 19 personer i 1978.  De neste 10 årene var vesentlig mer ekspansive.  Vi ansatte 64 personer, mens 41 sluttet, slik at vi i 1988 var vel 40 ansatte.  I denne perioden skallet vi av 5 personer til dannelsen av Miros.  I Kongsberg perioden (1999 – 2007) økte vi ytterligere til 52 ansatte pluss at NFT Crypto (tidligere Lemkhul) ble fusjonert inn i Kongsberg IK slik at vi var godt over 60 ansatte på det meste.  Ved utgangen av 1997 brøt det hele sammen og vi startet IK på nytt med 13 ansatte.

 

 

Viktige personer utenom IK:

 

Johan H Stenersen

Per Bugge Asperheim

Karl Holberg

Dag Gjessing

Svend Heier

 

 

 

 

 

 

 

Martin Vånar  1969 – 2002

 

 

Martin var den som etablerte IK 1/9 1969 og han var med til 2002 det vil si i 33 år.

Martin er fra Eydehavn ved Arendal.  Han tok eksamen artium i Arendal, fortsatte med militærtjeneste og Befalsskolen for Hærens Våpentekniske Korps.  Etter å ha studert matematikk, fysikk og kjemi i 3 ½ år ved Universitetet i Oslo var Martin så heldig at han fikk ta hovedfagsoppgaven sin ved Forsvarets foskningsinstitutt (FFI).  Som veileder fikk han den legendariske forskningssjef Karl Holberg, som blant annet var redaktør for studiet i Reguleringsteknikk.  Som hovedfagsoppgave skulle Martin skrive en assambler for datamaskinen SAM som da var under bygging i Siffergruppen ved FFIs avdeling for elektronikk.  Prosjektleder var Yngvar Lundh.

 

Siffergruppen besto av en enestående samling mennesker som senere satte dype spor etter seg:

-          Lars Monrad Krohn som senere startet Norsk Data

-          Per Bjørge som laget verdens første pdf lignende system og som også ble med i Norsk Data

-          Knut Korsvold som utviklet et av de første grafiske datasystem, i hvert fall i Europa

-          Per Bugge-Asperheim som fikk gjennom at SAM skulle bruke silisium transistorer

-          Olav Landsverk som senere ble professor ved NTH for å nevne noen.

 

Miljøet var åpent og inkluderende med hyppige kollokvier hvor både prosjekter og datateknikkens nyvinninger ble diskutert.  Miljøet var utrolig stimulerende for en hovedfagsstudent og Martin fikk både etablert en ypperlig teknologisk kunnskap og han lærte hvordan et større prosjekt skulle gjennomføres.

 

Martin tok hovedfagseksamen høsten 1964.  Hovedoppgaven var landets første såkalte kryss assembler (programmet gikk på FFIs store datamaskin Fredrik og genererte kode for SAM) Oppgaven fikk god omtale av bla forskningssjef Garwick, kanskje landets første programmerer.

 

Etter eksamen ble Martin ansatt som stipendiat på FFI. Her fikk Martin en ”etterutdannelse” i elektronikk ved at han under Per Bugge-Asperheims ledelse arbeidet med å lage en sample&hold gate som samplet spenninger som svingte mellom +100 og - 100 Volt.  I prosjektet ble det benyttet silisium transistorer for første gang i Norge.  De kostet den gang 400 kr pr stk, en skyhøy pris som tilsvarte de utgiftene en student hadde i en 14 dagers periode når en studerte ved universitetet.

 

Martin giftet seg i januar 1965.  Barn ble ganske rask unnfanget og selv med en god årslønn på over 24 000 kr året var ikke økonomien til å skryte av.

 

Telefonaktiebolaget L. M. Ericsson forsto på det tidspunkt at det var viktig å satse knallhardt på å rasjonalisere driften ved bruk av datamaskinbasert automatisering.  Bedriftens sjef for utvikling var den norskfødte Sverre Sem-Sandberg.

 

For å styrke det allerede sterke utviklingsmiljøet i Sverige etablerte Sem-Sandberg en norsk utviklingsavdeling i Oslo, formelt underlagt datterfirmaet Elektrisk Bureau.  Martin fikk tilbud om arbeide der og begynte i jobben 1/1 1967.  Lønnen var skyhøy: 35 000 kr året.  Tiden i L. M. Ericsson ble meget lærerik.  Sem-Sandberg var visjonær, iderik og han tilranet seg en stor gjennomslagskraft innad i konsernet.

 

Oslo avdelingen fikk raskt tilført store arbeidsoppgaver.  De største var deltagelse i prosjekter:

-          Kjøp av datamaskiner til konsernet (ICL 1900 maskiner) hvor Martin var med som ”ekspert”,

-          Utvikling av lønningssystem for konsernet,

-          Arbeider med konsernets utvikling av datamaskinstyrt telefonsentral

-          Og det som ble Martin første store oppgave:

 

Utvikling av system for rasjonalisering av konsernets produksjon av releer, og wiring av rele bokser (firmaet hadde på den tid lagerført hundrevis av reletyper, med mange spoler til hver reletype og mer enn 3 000 fjærgrupper til releene)  Under arbeidet var turer til Stockholm  en rutine, og det ble utallige turer dit.  Oppgaven ble gjennomført med hell.

 

Norge var på dette tidspunkt langt fremme hva angår utvikling av datamaskin språk.  Norsk Regnesentral (Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard) hadde utviklet Simula, et språk som senere ble modell for C++, Smalltalk og ikke minst for Java.  Man regner at objektorientert programmering ble funnet opp i Simula.  FFI hadde tidliig på 60 tallet utviklet MACK for datamaskinen Fredrik og senere utviklet de Gargoyle.  Ved NTH ble Mary utviklet.

 

Neste oppgave for Martin i LME ble å lede utviklingen av et sanntidsspråk for programering av datamaskinbaserte telefonsentraler.  Syntaks og semantikk ble noe i likhet med de tilsvarende for simulerings språket Simula, men det oppsto mange slitsomme rivninger om både syntaksen og det underliggende runtime system med den samarbeidende gruppe i Sverige.  Dette medførte forsinkelser, samtidig som Martins erfaring og kompetanse på kompiler programmering hadde sine mangler.  Implementeringen ble derfor ikke fullført innen Martin sluttet i firmaet.  Etter at han sluttet ble kompileren implementert av Martin Kjelås.  På tross av nederlaget fikk han en glimrende attest for sine arbeider i Telefonaktiebolaget L. M. Ericsson.

 

Arbeidet med Elpleks lærte Martin at skulle man gjøre noen karriere i firmaet måtte han flytte til Sverige.  Med kone og tre barn var dette nesten utenkelig og fra begynnelsen av 1967 begynte han å se på mulighetene for å starte et eget firma.  Informasjonskontroll startet 1/9 69.

 

Hans første kontakt med FFI var da han som realkandidat fra Universitetet i Oslo, henvendte seg til Yngvar Lundh og forespurte om å få gjøre en hovedoppgave ved FFI.  Det fikk han  Han fikk laget det første ”assembly programmet” for SAM, kalt SAMBA (SAM’s Binary Assembler).  Den gjorde det mulig å skrive instruksjonene i form av tre bokstavforkortelser som var lette å huske.  Man sa at instruksjonene fikk memotekniske navn.  Det gjorde programmeringen langt mer arbeidsbesparende, men i såkalt assembly-programmering var det fortsatt selve maskinens elementære operasjoner og registrenes representasjon av informasjon ved binære koder programmereren måtte forholde seg til.  SAMBA ble beskrevet som et elegant programmeringssystem etter datidens målestokk.

 

Martin ble på FFI fram til 1967 og var blant annet med på et intensivkurs i Feltartilleriets teoretiske grunnlag, ”denne etter sigende eldste av alle anvendte vitenskaper”.

 

Mens Odin-prosjektet var i en avsluttende fase ved instituttet i 1969 dukket et nytt prosjekt opp.  Evalueringer hadde vist at det nederlandske ildledningsanlegget som var levert med Sjøforsvarets 15 nye, tyskbyggede undervannsbåter - Kobben-klassen - var ubrukelig og måtte erstattes.  Dermed startet utviklingen av det nye ildledningsanlegget, som fikk betegnelsen MSI 70U (Multisensor ildløedning for 70 årenes undervannbåter). 

 

Det ble besluttet å basere utviklingen på datamaskinen i Odin, dvs. SM 3 som var KV betegnelse.  Valget var begrunnet med at SM-3 var så godt som ferdig utviklet i utførelse til militære spesifikasjoner og derfor det eneste alternativ med nødvendig kapasitet for det ekstremt tidspressede MSI 70U-prosjektet.

 

Da en prototyp ankom FFI oppdaget MSI-folket snart at ”så godt som ferdig” kan være et tøyelig begrep.  En større utfordring var det at basis programvare for det krevende sanntidssystemet ikke eksisterte.  Under Tore Lund-Hanssens prosjektledelse ble programsystemet bygget opp fullstendig fra grunnen.  Martin Vånar ble påmønstret.  Han hadde forlatt FFI i 1967 og begynt i L M Ericssons utviklingsavdeling i Oslo.  L M Ericsson var på den tiden engasjert i et intenst kappløp med de internasjonale konkurrentene om utvikling av datastyrte telefonsentraler.  Det ga erfaring med store sanntidssystemer - midt i blinken for MSI-prosjektet.  Vånar forlot L M Ericsson og startet fi rmaet Informasjonskontroll som med Martin og tre medarbeidere ble engasjert for MSI-70U prosjektet og bidro vesentlig til utviklingen av det til da mest omfattende norskutviklede sanntidssystemet.

 

MSI-monitoren

Martin Vånar fra IK var meget sentral i utviklingen av kjernen i MSI 70U programsystemet, nemlig et sanntids operativsystem som kunne håndtere ca. 70 asynkrone prosesser hver med sine egne krav til prioritering og restarting av subprosesser.  Monitorprogrammet var på 78 maskin instruksjoner!

 

Vi antar at dette var den første sanntidsmonitor som var utviklet i Norge, og i alle fall den mest effektive.  Vi kalte den MSI monitoren, og den ble benyttet av KV også i flere påfølgende prosjekter basert på SM-3 maskinen.  Monitorkonseptet ble også brukt i flere andre prosjekter hvor IK var involvert.  Desverre tenkte vi ikke på å patentere eller lisensiere et slikt produkt.  Vi antar dog at det ble vurdert som ”verdifull medgift” når IKs personell ble leiet inn i utviklingsprosjekter.

 

Martin den ubestridte leder i IK

Martin forble leder i IK helt fram til 1987 da Lars Høyvik ble ansatt for å forsøke å lede IK videre.

 

Martin klarte å samle en gruppe faglig dyktige, kreative og lojale medarbeidere i IK.  Det var liten turnover på de sentrale personene og det var ingen strid om hvem som var lederen.  Uten å gjøre noe stort nummer av det, var han nok en ganske moderne leder som baserte seg både på involvering og delegering.  Han stolte på sine medarbeidere og oppmuntret ansatte til å velge nye, kreative og modige løsninger i sitt arbeid for våre kunder.  Et prinsipp sto helt klart: ”Hvis du gjør noe bra, skal du ha ros; hvis du gjør en feil er det IK som har ansvaret!”

 

 

Martin gjorde mye av markedsarbeidet selv samtidig som han også deltok på teknisk nivå i en del prosjekter, slik at han kunne holde seg faglig oppdatert.

 

Martin klarte også å bygge et utrolig sterkt nettverk i markedet.  Han deltok i en rekke fagfora og nøt stor tillit.  IK fikk svært mange arbeidsoppdrag basert på at kunder kjente Martin og de fant det naturlig å ringe oss når de hadde behov for hjelp. 

 

Mot slutten av 80-tallet ønsket Martin å fornye IKs ledelse og etter en del leting ble Lars Høivik ansatt i 1987.  Martin fortsatte i en tilbaketrukket rolle mens Lars regjerte.  I Kongsbergperioden, var han med som strateg og han var drifkraften bak å ta i btuk internett og mail i firmaet.

 

Da IK gikk ut av Kongberg Gruppen og etablerte seg på nytt (Vanar IK Engineering 1998) jobbet han som arbeidende styreformann, inntil han pensjonerte seg i 2002.

 

 

 

 

Per Oddvar Hagen  1969 - 2007

 

 

Per Oddvar var med i ”Firerbanden” som startet IK 1. september 1969, og han fortsatt til han pensjonerte seg i2007.  Han var med det ansatt i 38 år i IK.

 

Per Oddvar er født og oppvokst på Drengsrud i Asker, altså bare et steinkast fra der IK bygde sitt IBM-inspirerte firmabygg i 1979.  Etter 18 måneders utdanning ved Forsvarets Sambands og Radarskole på Lutvann, tjenestegjorde han som radartekniker på forskjellige radarstasjoner i Norge.

 

Etter endt teknisk utdanning ved Teknikum i Gøteborg, fikk han jobb hos L.M. Ericsson i Stocholm i 1966.  Her kom han med i et team som skulle programmere L.M. Ericsson første datastyrte telefonsentraler, og han fikk lære svært mye om finneser og triks ved assembly programmering.

 

Etter 2 år i Stocholm ble hjemlengselen sterk og Per Oddvar fikk jobb i en avdeling som L.M. Ericsson hadde etablert i Oslo.  Der var hovedoppgaven å utvikle et høynivåspråk for L.M’s datastyrte telefonsentraler.  Dette passet som hånd i hanske for Per Oddvar siden han hadde deltatt i programmeringen på den første sentralen i Stockholm.

 

 

 

I Oslo fikk Per Oddvar jobbe sammen med Martin Vånar, Ottar Ramfjord, og Rolf Andreassen og ble godt kjent med dem.

 

Per Oddvar forteller:

”Etter ca 1 ½ år spurte Martin oss om vi ville være med i et firma som han skulle starte, og som etter planen skulle få en jobb på FFI.  Vi viste ikke mye om hva dette skulle gå ut på, men vi hadde jobbet sammen med Martin i lang tid og stolte på ham.  Han hadde utmerket seg som både dyktig, kreativ og ikke lettskremt, så vi slo til alle tre.

 

Spenningen var stor da vi møtte opp på FFI 1. september 1969, ble loset inn i ett møterom, og Nils Holme fortalte oss hva oppdraget gikk ut på, og at FFI hadde store forhåpninger til at vi skulle løse programmeringsoppgaven og programvaren som skulle lages for ildledningssystemet for MSI 70U.

 

Jobben var planlagt å vare i ca 2 år, arbeidssted ville være på FFI på Kjeller, så reiseveien ble lang hver dag, men jobben ble meget morsom.

 

På mandager kl 0830 hadde elektronikkavdelingen møter, og på et slikt møte skulle jeg holde innlegg om sykliske lister, som vi benyttet i programvaren.  Finn Lied (dengang direktør på FFI) var alltid tilstede på disse møtene.  Vi reiste tidlig fra Asker, Martin og jeg, men ved Lysaker hadde en bil mistet noen gassflasker i veibanen.  Forsinkelser ble det og pulsen slo, for vi ønsket ikke å komme for sent til møtet når Finn Lied satt på første benk.  Vi nådde heldigvis akkurat frem til møtestart.”

 

Nedenfor følger det ”formelle” ansettelsesbrevet da Per Oddvar begynte i IK:

 

 

PHNansettelse

 

 

Per Oddvar fikk etterhvert ansvaret for en rekke av IKs viktigste og mest langvarige propresjekter.  Prosjekter som både hadde stor viktighet angående teknisk innhold for videreutviklingen av kompetansen i IK, samtidig som det var prosjekter av stor strategisk betydning hvor samarbeidet med kundene avlet nye prosjekter og prosjektutvidelser som ga oss stadig nye arbeidsoppdrag over mange år.

 

Etter at MSI-70U var avsluttet og Kongsberg Våpenfabrikk hadde vunnet produksjonsoppdraget, ble IK med Per Oddvar sammen med flere andre hyret inn for å implementere produksjonsversjonen av programvaren.  Dette var starten på mange oppdrag for KV systemet.

 

Per Oddvar fikk i 1973 (ca) sammen med Hans Risberg i oppgave av FFI å utvikle assembler og simulator for MIPROC mikromaskin som var utviklet på FFI.

 

Dette arbeidet brakte IK videre inn i valg av teknologi for knutepunktprosjektet som ble etabler som et samarbeidsprosjekt mellom FFI, STK.  Her ble Per Oddvar leiet i 1974.  I prosjektet var det blant annet nødvendig med et operativ/styringssystem for prosessoren som skulle brukes.  Per Oddvar forslo å benytte prinsippene fra monitoren Martin hadde konseptuert til MSI- 70U.  Per Oddvar forteller:

 

 ”Det tok meg sikker to uker med intense møter for å overbevise Jens Gjerløw (STK) om at monitoren var det rette.  Med assistanse fra Martin ble endelig avgjørelse tatt.  Jeg fikke være med på programmering og uttesting av funksjonaliteten.  Jeg husker enda da Kjell G. Knutsen fikk den første intel 8080 prosessoren og hadde den i skuffen.  han tok den opp innimellom for å titte på den.  Det var en av de første intel 8080 prosessorer som kom til Norge.  Midtsommer var prosjektet ferdigstilt. Senere ble produktet utviklet til LFK nettet og testet ut av Forsvaret i flere år.”

 

Dette igjen var utgangspunktet for utviklingen, implementeringen og driften av Forsvarets Digitale Netverk (FDN), hvor Per Oddvar var en sentral innleiet konsulent helt fram til han pensjonerte seg i 2007. 

 

Per Oddvar er trolig den av IKs ansatte som har kunnet bidra med best inntjening over alle år.  Både har vi klart å få gode timepriser for ham, og han har i liten grad ”gått ledig”.  Dette er jo av avgjørebnde betydning for lønnsomheten i et konsulentselskap.

 

 

 

Ottar Ramfjord  1/9 1969 – 1981 12 år

 

 

 

 

 

Martin skriver noe her

 

 

 

 

 

Rolf Andreassen  1/9 1969 – 1997 28 år

 

 

Rolf Andreassen ble født på Herefoss i Birkenes kommune i Aust-Agder i november 1942, men flyttet til Telemark etter krigen.  Han tok eksamen artium ved Skien offentlige høyere allmenskole i 1961, med meget gode karakterer. Han begynte på linjen for Teknisk Fysikk ved NTH og ble sivilingeniør i 1966.  Rolf arbeidet ett år som vitenskapelig assistent ved Fysisk Institutt.  Så ble han ansatt i L.M.Ericsson i 1967 og fikk her bruk for de elementære datakunnskapene som var ervervet under studiene ved NTH.  Han ble en av dem som fulgte Martin Vånar da Informasjonskontroll ble etablert i 1969.

 

 

 

IK ble hans arbeidsplass i lang tid.  Han var involvert i mange software prosjekter, og hadde viktige oppgaver i utviklingen av kommando og kontrollsystemene for de norske ubåtene.  Han arbeidet spesielt med lydforplantning i vann (sikkerhet og trusselavstander) samt torpedostyring.

 

De siste årene etter at IK var kjøpt av Kongsbergruppen ble arbeidet vesentlig vedlikehold av software for Ula-klassen ubåter.  Arbeidet foregikk på Kongsberg og ved oppløsningen av Kongsberg Informasjonskontroll ved slutten av 1997 ble ikke Rolf med over til det nye IK , men fortsatt naturlig i Kongsberg Gruppen siden han allerede var engasjert av dem.

 

 

 

 

 

Svein Sæther  1970 - 1995

 

 

Svein Sæther kom fra Grue i Finnskog.  Han begynte i IK 1. august 1970 etter å ha tatt sin utdannelse på Thinus Olsen tekniske skole i Kongsberg.

 

Svein gjorde raskt nytte for seg.  Han kom med i prosjektgruppa som skulle lage produksjonsversjonen av MSI-70U.  Kongsberg våpenfabrikk hadde inngått kontrakt med Sjøforsvaret om at programsystemet skulle kunne være operativt på en maskin med 16 K 16 bits ord hukommelse.  Utfordringen var at prototyp versjonen som var laget på FFI hadde behov for 32 K.  Svein var en tenker og det tok ikke lang tid før han la fram en løsning for hvordan IK kunne få dette til.  Etter en overbevisende redegjørelse fra Svein gikk IK for hans løsning.  Den viste seg å føre fram.

 

 

Programmeringsarbeidet ble gjort i Asker, men uttestingen ble fortatt på utstyr på Kongsberg.  Svein bodde i Asker og han brukte mye av kveldene og nettene til å tenke på finurlige tekniske løsninger.  Dette gjorde at han ikke var noen morgenfugl.  Per O Hagen forteller: Under uttesting og møter på KV måtte vi starte fra Asker ved ½ 7 tiden.  Jeg hentet Svein med bil til avtalt tid, hadde med termos med kaffe og noen brødskiver.  Svein var stille til langt etter at vi hadde passert Drammen etter en del kopper kaffe og noen brødskiver.  Det var bare en gang han kvakk litt til i Drammen.  En liten lastebil med jordbær fikk problemer på veien og jordbæra føyk rundt bilen, da gløtta han litt på øynene.

 

Svein var en fenomenal medarbeider.  Han hadde en evne til å forstå og løse problemer på en underfundig og samtidig original og overbevisende måte.  Han var ikke skvetten for å komme med synspunktet som gikk på siden av den slagne landevei, og han var ikke redd for å si det han mente på en direkte måte.  Da vi var blitt innlemmet i Kongsberg Gruppen ble vi invitert opp til Kongsberg til et faglig samarbeidsmøte med deres utviklingsmiljøer.  Svein representerte software utvikling i IK og han begynte sin presentasjon med å spørre Kongsberg utviklerne følgende spørsmål:

”Hvilket programmeringsspråk er det dere bruker mest?”

Svaret var: ”PASCAL”.

”Det burde dere slutte med!” sa Svein

 

Det ble aldri noe hjertelig samarbeid med utviklerne på Kongsberg, men vi kan ikke skylde det på Svein.  Det var for store kulturforskjeller.

 

Vi sammenlignet noen ganger Svein med Einstein.  Det skyldes blant annet en slående billedmessig likhet som vi kunne så når Svein hadde latt hår og bart gro litt for lenge, men det hadde også sammenheng med hans evne til å tenke ut løsningsstrategier.  Han kunne sitte i flere dager og gruble før han plutselig hadde et komplet opplegg klart i sitt hode.  Så var det noen ganger utfordrende å få tankene ned på papiret, men det fungerte alltid til slutt.

 

Vi hadde mange oppdrag for Sjøforsvaret i forbindelse med MSI-70U, og Svein var selvfølgelig alltid med.  Det virket som han kunne både programmet og den logiske konstruksjonen utenat.  Han sørget for at vi aldri gjorde endringer som ødela for andre funksjoner.

 

Han var også en viktig person i oppgraderingen av WERA, hvor det var Sveins forståelse av radarteknikk og signalbehandling som sikret oss et godt og stabilt produkt.

 

Svein var også flink i all slags sport, og han var umulig å slå når det i sene timer på julebord eller andre festlige anledninger ble yppet til konkurranse ”rævkrok”.

 

Etter hvert forstod vi at Svein var alvorlig syk, og det var en trist dag da han døde i april 1995 knapt 50 år gammel.

 

 

 

 

 

Hans Risberg  (1970 – 2005)

 

 

Hans Risberg kom fra Sverige og flyttet til Norge på høsten i 1970.  Hans ble kjent med Martin på en konferanse i Sverige.  Ylva som er kona til Hans ønsket seg mensendikk-utdannelse, og de beste læreinstitusjoner var i Norge.  En heldig start for både Ylva og Hans og ikke minst for IK hvor Hans ble en dyktig og lojal medarbeider i 25 år.

 

Hans ble med i ferdigstillingen var produksjonsversjonen av MSI-70U.  Hans fant seg godt til rette sammen med resten av de som jobbet i prosjektet og satt seg i respekt.  Hans gjør aldri feil, var utsagnet fra hans sjefer i Sverige.

 

Fra FFI fikk Hans i oppdrag å skrive en simulator for MIPROC i FOTRAN.  Hullkort var input media som ble lest inn i datamaskinen.  Hullkortene var laget i store kassetter.  En dag Hans kom spaserende i gangen på FFI skjedde det ulykkelige at alle kortene falt ut av kassetten og lå spredd utover korridoren.  Det ble selvfølgelig litt oppstyr og mange muntre kommentarer.  Hans lot seg ikke vippe av pinnen, men samlet rolig sammen kortene, og fikk lagt dem i riktig rekkefølge.

 

Hans jobbet med flere prosjektet på FFI blant annet værradaren for feltartilleriet (WERA).

 

Hans kom tidlig inn i gjengen som jobbet med Forsvaret digitale nett (FDN).  Han deltok i spesifikasjonsarbeidet for FDN og for meldingstjenesten.  Han ble etter hvert hovedansvarlig for uttestingen av programvaren i FDN i prøvenettet som FTD etablerte for uttesting av funksjonaliteten som leverandøren leverte.  Med Hans sin forståelse av det overordnede system og sans for detaljer gjorde han en innsats som det stod stor respekt av både hos oppdragsgiver og leverandøren av systemet til FDN.

 

 

 

 

 

Bent Aasnæs (1971 – 1978)

 

 

 

 

Motion Monitoring System (MOMOS)

Borgila Dolphin

 

 

 

 

Inger Thuve  1971 – 2010

 

 

Inger ble ansatt i 1971 og hun ble i IK til 2010 det vil si 39 år.  Hun døde brått i mars 2012.

 

 

Da Inger begynte i IK hadde bedriften 10 ansatte og det var et akutt behov for administrativt arbeid.  Hun gikk inn i rollen som både sosialt og administrativt ansvarlig og holdt personalet sammen i tykt og tynt.

 

 

Ved hennes begravelse i 2012 sa Per Bøe Bækkevold følgende minneord til Inger:

 

Kjære Inger

Det var med stor sorg at vi mottok meldingen om at du var gått bort.  For oss i Informasjonskontroll eller IK, som vi kaller firmaet vårt, var du et lim i organisasjonen og en kontinuitetsbærer som få kollegier er forunt å ha.

 

Du begynte i IK som sekretær i 1971.  IK var et av de første konsulentfirmaene i Norge.  Vi kunne mye om teknikk men lite om administrasjon.  Det var det du Inger som tok deg av.  Det var du som etablerte systemer for kontorrutiner av alle slag og du holdt orden.  Du ble sekretær, kontorsjef, skrivestue, personalansvarlig, økonomiansvarlig, og ikke minst trivselsansvarlig.

 

Det var Martin Vånar som var sjefen din frem til 1990.  Han kunne dessverre ikke være til stede her i dag, men han har bedt meg om å overbringe en siste hilsen.

 

Jeg selv begynte i IK i 1974.  Så vi ble både kolleger og gode venner i mer enn en mannsalder.

 

Etter 7 år som en del av Kongsberg Gruppen reetablerte vi firmaet med nye eiere i 1998.  Da var det jeg som ble sjefen din.  Og det var da helt avgjørende for meg at du brakte med deg hele din administrativee tradisjon og kompetanse.

 

Din styrke var lojaliteten til IK og til oss alle, og kravet til kvalitet var grunnleggende i alt du gjorde.  Du lærte oss at presisjon og nøyaktighet var viktig, at det å gjøre ting riktig med en gang og til riktig tid var hundre ganger bedre og raskere enn å gjøre ting slurvete, feil og for sent.

 

Det har i stor grad vært jeg som har overtatt mange av dine arbeidsoppgaver da du sluttet å jobbe, og jeg merker at du gjorde mye, du gjorde det effektivt og du la etter deg gode metoder og rutiner.

 

Ved siden av dine arbeidsmessige kvaliteter var du også en meget viktig og høyt verdsatt miljøkomponent.  Du var både hønemor og humørspreder.  Du passet på oss alle med omsorg og omtanke og du hadde et uutslitelig humør.  Du spredte glede og likte å le, og du sa ofte at det viktigste ved jobben var samtalene i lunchen.  Du markerte deg med din evne til å le av deg selv og å le sammen med oss alle.

 

Vi vil minnes deg med glede og takknemlighet. - For din lojalitet, for din arbeidsmoral, for din innsats, for din omtanke, for din medmenneskelighet.

 

Takk for at jeg fikk lov å ha deg som kollega og venn.

 

Hvil i fred kjære Inger.

 

 

 

 

 

 

 

Knut A Korsvold  1971  -  2004

 

 

Knut A Korsvold ble en av de mange kontinuitetsbærerne i IK, og han døde dessverre mens han ennå var i full aktivitet som konsulent hos vår kunde Forsvaret.

 

Knut var av dem som gikk en hyppig brukt ”løype” NTH i Trondheim, Forsterkerkommiteen i Studentersamfundet, FFI Siffergruppen før han kom til IK.

 

Ved hans bortgang i 2004 skrev Martin Vånar følgende minneord til Knut

 

 

Knut A. Korsvold døde 12.august.

 

Knut ble født den 29. mars 1937 i Oslo.  Etter eksamen artium studerte Knut svakstrøm ved NTH og ble sivilingeniør i 1961.  Han ble ansatt i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som stipendiat og forsker.  Han ble tilknyttet den gruppen som under Yngvar Lundh's ledelse utviklet sifferdatamaskinen SAM, forløperen for de første NORD datamaskinene til Norsk Data og til SAM datamaskinene ved Kongsberg Våpenfabrikk.

 

Knut var på stipend ved Stanford University i USA og arbeidet der i datateknologiens forskningsfront. Han arbeidet deretter ved FFI, SHAPE, og i de siste 35 år i Informasjonskontroll, Asker

 

Knut var i en årrekke engasjert av Forsvaret for å bistå med de utfordringer som ligger i å sikre entydig tolkning av informasjon. Han deltok i ulike arbeidsgrupper i NATO hvor han med sin faglige tyngde og idealistiske innstilling fremsto som en mentor for mange av de andre nasjoners representanter. Gjennom arbeidet fikk han mange venner, i Norge så vel som i utlandet.

 

Utover sine profesjonelle gjøremål hadde Knut mange interesser, bl.a. var han engasjert i Norske Sivilingeniørers Forening (nå Tekna), Den Norske Dataforening, og arbeid i tilknytning til sport og idrett.

 

Knut vil bli savnet fordi han var velskolert, kunnskapsrik, arbeidsom, pålitelig, engasjert, optimistisk og sine venners venn.  Sammen med sin kone Torunn førte Knut et gjestfritt hus, og alle som besøkte Drengs vei vil minnes den varme atmosfære, den sjenerøse holdning og den ofte litt aparte humor som gjennomstrømmet huset.  Hans venner har, under hans lange sykdom, beundret både Knut og hans kone for deres humør og optimisme.

 

Knut etterlater seg kona Torunn, barna Håkon og Live, med ektefeller og 4 barnebarn.

 

Vi vil huske ham med glede og i takknemlighet.

Martin Vånar

 

 

 

 

 

 

 

Nils Holme  1971 - 1973

 

 

Nils Holme (født 2. november 1936 i Oslo, oppvokst i Trondheim).

 

Fra 1993 til 2001 var han administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt.  Holme er utdannet sivilingeniør (teknisk fysikk) fra Norges tekniske høgskole (1961), og Forsvarets høgskole, totalforsvarskurset (1986).

 

Holme har sin yrkesbakgrunn vesentlig fra Forsvarets forskningsinstitutt, men har i perioder vært ansatt i andre organisasjoner, bl.a. tre år ved SHAPE Technical Center i Nederland, to år ved Norconsult i Saudi Arabia og to år i Utenriksdepartementet.

 

Han var prosjektleder for utviklingen av MSI-70U og ble dermed meget godt kjent med IK.  Han arbeidet også to år hos IK og forsøkte å bringe flylandingssytemet HERMES ut i markedet uten å lykkes med dette.

 

1973Fjes 005Holmeok

Holme var formann i Polyteknisk Forening (1997-1999) og i NATO Research and Technology Board (2000-2003).  Han er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (fra 1993), ble tildelt von Karman Medal for distinguished service to NATO research and technology (1998), og Forskernes pris for forskningsledelse (Norske Sivilingeniørers Forening, 2002).

 

Holme holder foredrag og skriver artikler og innlegg i dagspressen og forsvarstidsskrifter, vesentlig om forsvarspolitikk og det offentlige styre.  Fra 2007 har han lagt ut artikler også med større tematisk bredde på sin blogg.

 

 

 

 

Per Bøe Bækkevold  1974 -

 

 

Per er fra Nes på Hedmark like ved Hamar.  Han begynte på NTH høsten 1962 på Elektro svakstrøm.  Professor Håkon Sørbye var den første på NTH som etablerte undervisning i datamaskinteknikk.  Per ble med på det første kullet og etablerte et, den gang ganske moderne, og godt faglig digitalteknisk grunnlag her.

 

I 1966 besøkte FFI på sin ”SAM 2 turné” elektroavdelingen på NTH og Per fikk god kontakt med forskerne fra FFI.

 

Sommeren 1967 begynte Per i militær rekruttjeneste på Jørstadmoen, med søknad inne om å avtjene verneplikten på FFI.  Intet vedtak forelå, men etter 5 ukers rekruttjeneste ble rekruttene fordelt til ulik tjeneste.  På morgenoppstilling 9. august ble Per innkalt til troppsledelsen med ordre om å forflytte seg til Kjeller og FFI.  Det var ganske gledelig!

 

På FFI kom Per etterhvert midt opp i sirkuset med etableringen av Norsk Data.  Det var ikke alle som applauderte at noen tok med seg både kompetanse og ferdige tekniske løsninger ut av huset og etablerte nytt firma.

 

Det oppsto etterhvert en konkurranse om hvem som var kommest lengst med utviklingen.  Det virket som FFI-gjengen lå et hestehode foran, og noen irriterte seg over nysgjerrige Norsk Data folk.  Blant annet hadde FFI fått Floating Point til å virke mens Norsk Data ikke hadde fått det til.  Finn Lied var direktør ved FFI den gangen.  Noen klagde til ham, og han nektet etterhvert ND folkene å vise seg på FFI.  Monrad-Krohn fant en løsning på dette.  Han var nemlig veileder for hovedfagsstudenter som holdt til på FFI.  Disse fikk sin veiledning på kveldstid med Monrad-Krohn til stede.  Denne veiledningen forgikk gjerne i lokalene hvor SM-3 utviklingen foregikk, og Monrad-Krohn kombinerte veiledningen med ivrig lesning av Floating Point algoritmene for SM-3.

 

Senere husker vi jo at Finn Lied både som industriminister og i andre sammenhenger solte seg i glansen av ND suksessen og dens opprinnelse på FFI.

 

Etterhvert var det flere av medarbeiderne på Siffergruppen som lot seg friste av ”industrieventyret” Norsk Data.  For Per betydde det at han fikk utfordrende arbeidsoppdrag og en fin posisjon i gruppa.  Etter at militærtjenesten var sluttført fikk Per ansettelse som stipendiat, og senere forsker og han fortsatte ved FFI frem til at han gikk over til IK 1. mars 1974.

 

”EN Bækkevold”

Mens han avtjente verneplikten på FFI fikk Per anledning til å gjennomføre diplomoppgaven med Olav Landsverk som veileder.  Oppgaven ble kalt ”INN/UT SYSTEM for SIFFERREGNEMASKIN” .  En viktig del av det å koble sammen assynkrone eksterne enheter til datamaskiner var å løse synkroniseringsproblemene slik at utstyr med lave datarater kunne kommunisere med datamaskinen uten at det oppsto feil i form av dobbeltavlesninger eller tap av data. 

 

For å løse dette problemet konstruerte Per en assynkron sekvenskrets (for det hadde han jo lært på skolen).  Problemet var at for å få kretsen stabil ble det nødvendig å sette på en kondensator på 4 700 picoFarad for å forsinke et av signalene noen få nanosekunder, og den ble med da det generelle I/O (Input/Output Interface) –kortet ble designet og ble en del av standardkortene i SM-3 maskinen som senere ble serieprodusert i stort antall på Kongsberg

 

Det var vel ingen andre en Per som helt forsto grunnen til denne at denne kondensatoren måtte være med, men trikset med å sette på en kondensator for å oppnå noen nanosekunders forsinkelse ble jo utbredt etter hvert.  Litt morsomt er det jo at en av IKs medarbeidere noen år senere ble spurt av en Kongsberg-ansatt om vi hadde en medarbeider som het Bækkevold.  Da kom det frem at på komponenthylla på datamaskinlabben på Kongsberg var komponentskuffen for 4 700 pF merket med ”1 Bækkevold”, og dette var altså et kjent begrep i deres miljø.

 

At SM-3 inklusive Pers diplomoppgave senere er havnet på Teknisk Museum er vel en fin markering av at tiden går .

 

”Sifferteknikk og –teknologi”

I 1950 etablerte FFI en intern bedriftsskole, med Finn Lied som initiativtager og første kursleder, og med instituttets forskere som lærerkrefter  Bedriftsskolen ble nedlagt i 1995 etter 45 års svært nyttig virksomhet.

 

I 1967 fikk Per Bøe Bækkevold i oppdrag av Olav Landsverk å lage et kurs i ”Siffer-teknikk og Teknologi” for bedriftsskolen på instituttet.  Bedriftsskolen var da et veletablert system for intern videreutvikling av ansatte, hvor  forskerne (hovedsaklig sivilingeniørene) underviste innen sine spesialfelter for de øvrige ansatte (hovedsaklig ingeniørene).  Sifferteknikk (eller datateknikk) var et nytt tema som få kunne noe om, og det ble stor deltagelse på kursene til Per over et par tre sesonger.

 

Effekten av dette syntes å være at ingeniørene etter hvert kunne mer om datateknikk enn forskerne.  I de nærmeste årene kom mikroprosessoren på markedet, og de ”velskolerte” ingeniørene grep dette begjærlig og i løpet av noen år kunne vi se at flere av de tunge faggruppene (styrehuset, radar, ionosfære osv) bygde opp sine egne standard mikroprosessorsystemer med memory-kort og interface-kort.  Det hadde vel vært mer tjenelig for FFI om man hadde kunnet samle seg om et mindre antall ulike systemer.  Kanskje var noe av grunnen at forskerne ikke hadde særlig kunskap om datateknikk mens ingeniørene hadde fått det!

 

Per arbeidet faglig først og fremst med utvikling av digital elektronikk, men fikk etterhvert prosjktlederroller.  Han ledet for eksempel utviklingen av WS11 (Work Station Controller) for Phillips, og han ledet IKs utviklingsteam hos Masstor Systems i California.

 

Etterhvert som IK vokste ble vi inndelt i avdelinger.  Per ledet Forsvar/Industri som var den største avdelingen.  En av karrieretoppene ble avtalen med Sjøforsvaret om oppgradering av MSI-70U.  Dette var en kontrakt på nesten 55 mill kr, og Sjøforsvaret forlangte at IK skulle ha prosjektledelsen og leverandøransvaret og at Kongsberg skulle være underleverandør til oss.

 

Per ble daglig leder da IK gikk ut av Kongsberg Gruppen og etablerte seg på nytt med IK Hus som eier.  Han var leder fram til 2007 da Øyvind Mikkelsen ble ansatt som ny daglig leder i IK.

 

 

 

 

 

Dagfinn Brodtkorb  1980 – 1984

 

 

Dagfin Clasen Brodtkorb ble ansatt i IK i 1980 og han hadde som så mange andre av oss bakgrunn fra NTH og FFI.  Dagfinn er sivilingeniør og har doktorgrad innen elektronikk fra Norges tekniske høgskole i 1976.

 

I tillegg til FFI hadde han også bakgrunn fra Lincoln Laboratory, Massachusetts Institute of Technology før han begynte i IK i 1980.  Hovedaktiviteten hos IK ble å berede grunnen for etableringen av datterselskapet MIROS.  Dette skjedde 1. mai 1984.  Her var han daglig leder under oppstarten.  Dagfinn sluttet i Miros i 1995.

 

 

 

 

 

Per Tyridal  1981 - 2003

 

 

Per begynte i IK i mai 1981.  Hans bakrunn er fransk artium, Le Baccalauréat, etterfulgt av NTH Teknisk kybernetikk 1977.

Første prosjekt hos IK var utvikling av en Local User Terminal, LUT, til Cospas-Sarsat, et satelittbasert system for gjenfinning av nødpeilesendere (se prosjektbeskrivelsen).  Dette var et meget spennende og interessant prosjekt.  Da prosjektet startet hadde IK kun en Nord-10 datamaskin for hele bedriftens data og programmeringsvirksomhet.

 

Sarsat-prosjektet fikk sin egen Nord-100 maskin med en arrayprosessor (IK laget interfacen mellom de to maskinene) som skulle ta seg av tunge beregninger (FFT fast Fourier transform) i sann tid av data mottatt fra satelitten mens denne passerte over mottakerstasjonen.

 

Anlegget ble flyttet til Tromsø Telemetristasjon i 1983.  Da hadde IKs største aksjonær Johan H Stenersen (se under) og daværende kronsprins Harald vært på inspeksjon.

 

Per sier selv at et av de største øyeblikkene han hadde på IK var da de under en av de tidlige testene av systemet i Tromsø posisjonerte en nødpeilesender til grensetraktene øst for Værnes flyplass.  Per forteller: «Vi ringte Hovedredningssentralen i Bodø og fortalte hva vi hadde registrert.  Ca en halv time senere fikk vi en tilbakemelding fra en oppglødd kontrollør i tårnet på Værnes.  Det vi hadde funnet var et småfly som hadde nødlandet på et jorde.  Flygeren var uskadet og hadde selv tatt seg frem til folk.  For oss var dette beviset på at systemet virket.»  Systemet ble forsøkt solgt til andre land, men når noen land ga bort LUT som utviklingshjelp, lyktes ikke det.

 

Per var senere tungt involvert i flere romfartsrelaterte prosjekter i ESA-regi, ERS-1, VICOS.  For IKs del ble det produksjon av dokumenter og lite implemetering.  Eierne, KongsbergGruppen, bestemte at IK ikke skulle drive med romvirksomhet.  Det skulle overlates til Spacetec i Tromsø.

 

Pers rolle i IK ble deretter kvalitetssikring og det ble jobbet med det mål å skulle bli ISO 9000 sertifisert.  Systemet ble utviklet med utgangspunkt i Kongsberg Gruppens system, men noen sertifisering ble aldri foretatt.  Nytten av å være sertifisert kunne ikke forsvare kostnadene.

 

Per var en tid med i ledergruppen, med ansvar for romvirksomheten.

 

Etter at Kongsberg Gruppen avviklet IK og et nytt og mindre selskap, Vanar IK Engineering AS, ble opprettet i 1998, gikk Per tilbake til det faglige, softwareutvikling.  Han var i noen år konsulent hos Thales Norway der han jobbet med utvikling av systemer for generering av kryptonøkler.  Dette brakte ham videre til Kongsberg Defence Communications der han var med på utviklingen av deres Muli Rolle Radio (MRR) og Lett Felt Radio (LFR) frem til han sluttet i IK.

 

 

 

 

 

Knut I Bakke  1982 - 2002

 

 

 

Da Knut Bakke døde i oktober 2017 skrev Martin vånar disse minneordene om han i Aftenposten:

 

 

Dr. philos Knut Inge Bakke, født 4. mai 1930, døde lørdag 14. oktober.

 

Knut levde et svært innholdsrikt liv.  Allerede som 14 åring var han med på å smugle flyktninger fra Sandefjords-området til Sverige.  Etter eksamen artium og militærtjeneste tok han telegrafistsertifikat og seilte som telegrafist i noen år.  På Krim ble han arrestert inne i en Sovjetisk marinebase, men takket være sin kvikke hjerne greide han å snakke seg fri.

 

Knut ble ansatt i Forsvarets Etterretningstjeneste og deltok i flere av deres viktige ekspedisjoner i nordområdene.  På 60-tallet fikk han permisjon og studerte ved Pennsylvania State University, først til sivilingeniør og senere dr. philos grad.  Han ble så sjef for elektronisk etterretning.

 

Knut sluttet i E-tjenesten i 1982 og ble ansatt i konsulentselskapet Informasjonskontroll AS. Her fant han blant annet opp en signalprosesseringsmetode som i dag brukes i en av USAs nyeste bistatiske radarer.

 

Knut engasjerte seg i lokalpolitikken og var i flere år leder av Aurskog-Høland Høyre.  Hans hjerte banket også for VTA-bedriften Neverstua, hvor han var styreleder.

 

Pensjonisttilværelsen la ingen demper på fart og engasjement.  Han var blant annet med å stifte Nesodden Senior Høyre og han var aktiv i Klimarealistene, hvor han var med i styret og holdt foredrag.

 

Knut forble en oppfinner og ingeniør hele livet.  Så sent som en uke før han døde sendte han inn en ideskisse til Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) i USA.

 

Knut var en mann med sine meningers mot, selv om det kostet.  Han handlet alltid på måter han mente var riktig.  Som den venners venn han var, tok han andre i forsvar mot de urettferdigheter han mente de var utsatt for.

 

Knut var en fantastisk venn, og mine tanker går til barna hans, Kari og Bjørn.

 

Martin Vånar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øistein Grønlie  1982 – 84

 

 

Øystein Grønlie har også NTH og FFI som bakgrunn.  Han ble ansatt i IK for å styrke vår faglige kompetanse innen radateknologi med tanke på etableringen av datterselskapet Miros.  Han og Dagfinn Brodtkorb ble stammen i oppstarten av Miros i mai 1984.

 

 

 

 

 

Tom Wahlberg  1982 - 2016

 

 

Tom begynte i IK høsten 1982 for å være med på prosjektet for Masstor Systems i California.  Etter hjemkomsten ble han sammen med Knut I Bakke og Per Bøe Bækkevold stammen i IK avdeling Skedsmo.

 

Tom er en av mange IK-ansatte som har bakgrunn fra FFI.  Han jobbet på Siffergruppen og var blant annet en sentral aktør i de kryptoprosjektene som siden ble overtatt av IK.  Det var mye på grunn av hans bakgrunn at IK kunne videreføre disse prosjektene.

 

Tom har jobbet med elektronikk i hele karrieren og han har lagt bak seg et utall av kretskort til ulike anvendelser.  Etter reetableringen av IK i 1998 var det i hovedsak Tom som videreførte elektronikkvirksomheten vår.

 

Tom har også vært en sentral miljøkomponent både på IK avdeling Nord og hele IK ved våre mange arrangementer gjennom årene.  Han går av med pensjon sommeren 2016.

 

 

 

 

 

Bjørn Olav Steihaug 1987 -

 

 

Bjørn Olav har også bakgrunn fra FFI, Siffergruppen og kryptopreosjekter.  Han begynte i IK i 1987 og var også en eb forutsetningen for at vi kunne ta over videreføringen av kryptoprosjektene fra FFI.

 

Bjørn Olav har i praksis vært en av våre fremste programutviklere.  Han har vært flink til å lære seg nye ting og han har vært viktig i dsikusjoner om løsningmetoder og strategiske valg.

 

Utviklingen av MELVIN for Forsvaret HEIMDALL for NRK og KRUT for utenrikstjenesten har vært prosjekter hvor Bjørn Olav har stått sentralt.

 

Bjørn Olav er fra Alvdal.  Han har alltid vært friluftsinteressert og aktiv både med sykling, fjellklatring og dykking.

 

 

 

 

 

Stig Andre Petersheim  2001 – 2009

 

 

Stig er opprinnelig fra Brumunddal og kom inn i IK som et frisk pust i 2001.  Han hadde med seg en del egne kunder fra den merkantile EDB-bransjen (IKT), og han etablerte begrepet om at en del av oss jobbet med noe teknisk.  Stig utvidet markedssegmentet vårt noe, men vi klarte ikke å fylle etter med flere med hans type kompetanse.

 

I 2009 flyttet Stig med familien tilbake til Hedemarken og han etablerte seg på Hamar hvor han lever som konsulent i enmannsfirmaet Pepling AS.

 

 

 

Arne Laugstøl  2002 - 04

 

 

IK hadde for første gang kontakt med Arne Laugstøl i forbindelse med gjennomføring av prosjekter for GECO på 1980-tallet.  Han var da GECOs ekspert på VME systemer som de brukte i sine systemer.  Arne er Cand Real og har jobbet med utvikling av programvare og har ved siden av dette mange års erfaring som kursholder i programmering og utviklingsmetodikk.

 

Arne var sammen med Svend heier med på å etablere Data Respons.

 

I 2000 startet han firmaet Programutvikling AS sammen med kona Kjersti Sandberg.  IK leiet inn Arne til et kurs i C# .NET i 2001.  Han interesserte seg for våre prosjekter og våre ansatte og han ble enige med daværende ledelse om å investere en million i IK og etterhvert ble vi enig om en ansettelse fra 2002.  Som aksjonær gikk han også inn i styret.  Han fikk etterhvert også med seg Svend Heier inn i IKs styre.

 

Arne forsøkte å etablere en agenturvirksomhet parallelt med konsulentvirksomheten i IK.  Han fant Svein Lie som tidligere hadde jobbet som selger i Honeywell.  Vi klarte ikke å lykkes med salget, og etterhvert forsvant Svein ut.

 

Arne delok i en del i salgsarbeidet og gjennomførte en del konsulentoppdrag (programutvikling) i IK.  I 2004 var ordreinngangen dårlig og lønnsomheten i IK likeså.  Vi ble enige om at Arne skulle avslutte ansettelsesforholdet og leve videre i Programutvikling og Sharp Software som han etablerte som leverandør av utviklingstjenester.

 

Arne gikk etterhvert ut av styret i IK og i 2009 solgte han sine aksjer til ansatte i IK.

 

 

 

Øyvind Steira Mikkelsen  2007 -

 

 

Per Berg  2010 -

 

 

Andre ansatte ?

 

 

 

 

 

Viktige personer utenforIK:

 

 

 

Johan H Stenersen

 

 

Johan H Stenersen var en viktig aktør ved oppstarten av IK.  Han var bedriftens største aksjonær gjennom Aircontact Gruppen med 40% eierandel, og han var styreformann fra starten frem til overgangen til Kongsberg Gruppen i 1989.

 

Johan gikk i klassen til Kong Harald både i barneskolen og i gymnaset.  Dette kullet ble selvfølgelig godt tatt vare på både av skoleverket og samfunnet for øvrig.  Per Bugge-Asperheim gikk også i den samme klassen, og det var Per som etablerte kontakten mellom Martin og Johan før etableringen av IK.

 

Det var også mange andre som ble fremgangsrike forretningsmenn i den samme klassen, blant annet Erik Salbu som etablerte firmaet Masstor Systems i Silicon Valley i California.  Det var gjennom Johan at vi fikk i stand en kontrakt om et utviklingsoppdrag hvor 4 mann fra IK arbeidet for Masstor i 2 år fra høsten 1982.

 

 

 

http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2002/03/08/21078111/1/170x200/916169.jpg

 

Johan var en god personlig venn av Kongen.  Hans hjem var ofte møtested for ham og Sonja Haraldsen.  Johans kone Yvonne var svensk, og hun ble også en god venn av Sonja.

 

Yvonne var i likhet med Johan også svært kunstinteressert og hadde også mye kunnskap om interiør.  Hun var blant annet ansvarlig for interiøret i vårt nye bygg i Solbråveien i Asker som vi flyttet inn i 1979.

 

 

 

Da Johan brått gikk bort i februar 2003 skrev VG følgende:

 

Kongeparet har mistet en av sine nærmeste venner.  Mannen som førte dem sammen, forretningsmannen Johan H. Stenersen (65) døde brått natt til i går.

 

Kongevennen døde etter et hjerteinfarkt, får VG opplyst.  Ifølge familien kom dødsfallet som et sjokk.  Stenersen skal ikke ha vært syk før han døde av hjertestans.

 

Nært forhold

Stenersen og kong Harald har kjent hverandre siden barneårene da de begge gikk på Smestad skole.  Johan Henrik Holmboe Stenersen hadde også Sonja Haraldsen i sin vennekrets og det sies at han introduserte kong Harald og dronning Sonja for hverandre våren 1959, i et selskap han hadde hjemme hos faren Gunnar Stenersen.

 

I alle år har kongeparet hatt et nært og fortrolig forhold til Johan Stenersen og hans kone Yvonne Solitaire Stenersen.  Hun er en av dronning Sonjas næreste venninner og påtok seg oppgaven som prosjektleder for interiøret da kongeleiligheten på Slottet ble pusset opp, etter ønske fra Dronningen.  Dronning Sonja er også fadder til deres datter, Jeanette

 

Ekteparet Stenersen har vært selvskrevne gjester når Kongen har invitert til festlig lag.  Det har de også vært når svenskekongen har hatt fest.  Yvonne Solitaire Stenersen kommer fra Bromma utenfor Stockholm.  Paret var også til stede da kronprins Haakon giftet seg med Mette-Marit.  Da dronning Margrethe og prins Henrik feiret sølvbryllup, var ekteparet Stenersen også til stede.

 

Betydningsfull

Johan H. Stenersen har hele tiden holdt en lav profil i mediene.  I 1974 gikk han for fullt inn i J.M. Stenersens Forlag, som ble stiftet i 1892 av bestefaren Johan Martin Stenersen.  Kunstinteressen delte han og hans kone med dronning Sonja.  Maleren Jakob Weidemann har karakterisert Stenersens kunstsamling som den mest betydningsfulle i Norge.  Rolf Stenersen, Johan H.s onkel, var både finansmann og kunstsamler.  Han tok seg av Johan H. Stenersen fra han var ung og jobbet også sammen med ham fra 1950-tallet.  Det var Rolf Stenersen som vakte kunstinteressen til Johan H. Stenersen.

 

I 1962 startet han, sammen med redersønnene Nils Jørgen Astrup og Ove Høegh flymeglerfirmaet Aircontact.  Det ble i 1964 til Aircontactgruppen.  Samme år kjøpte de Berg-Hansen Reisebureau, og året etter ble Winge kjøpt.  Selskapet hadde et voldsomt oppsving på 1970-og 80-tallet, men Astrup og Høegh, som også er venner av Kongen, trakk seg ut og Stenersen ble sittende som eneaksjonær.  Johan H. Stenersen ble betegnet som en svært dyktig forretningsmann.

 

 

 

 

 

Per Bugge Asperheim (PBA)

 

 

Per var en av de første i Norge som kunne noe om, og tok i bruk transistorer.  Han var ansatt på FFI og var på stipendietur til MIT (Massachusetts Institute of Technology) som sammen med Stanford var de ledende tenologiske universiteter i USA på den tiden.  Martin Vånar samarbeidet med Per i sin tid på FFI, og Per var en viktig kontaktperson for Martin da det ble aktuelt å etablere IK.

 

Per Bugge-Asperheim gikk i skoleklassen til vår Kong Harald.  De ble naturgvis tatt godt vare på både av skoleverket og samfunnet for øvrig, og det var et godt samhold også i voksen alder mellom disse.  Klassen inneholdt mange interessante personer, blant annet Johan H Stenersen som var nevø av kunstsamleren Stenersen.  Johan var en dyktig forretningsmann, og Per etablerte kontakten mellom han og Martin.

 

Per gikk også inn med noen penger i IK, og han har vært en aktiv aksjonær siden den gang.  Det stilles alltid spørsmål om PBA kommer på generalforsamlingen, for da vet vi at det blir litt ekstra diskusjon.

 

 

 

 

 

Karl Holberg

 

Karl Holberg (født 19. november 1921 i Levanger, død 16. desember 1999) er både kjent og anerkjent som pådriver i flere pionerprosjekt både for norsk informasjonsteknologi generelt og for norsk forsvarsteknologi spesielt.

 

Etter utdannelse som cand.polyt. fra Danmarks Tekniske Høgskole i København (1948) jobbet han som amanuensis i telegrafi og telefoni (1949–50), før han ble engasjert ved Forsvarets Forskningsinstitutt (1951–89).  Han hadde et studieopphold ved Massachusetts Institute of Technology (1952–53).  Han arbeidet i den tidlige fase med kybernetikk, men ble etterhvert forskningssjef ved avdeling for elektronikk (1957).  Holberg var blant annet sentral i utviklingen av TERNE-rakettene (ASDIC for Sjøforsvaret utviklet 1957-59), telesatellitt-stasjon på Råø, telemetristasjoner på Andøya og Tromsø, ODIN feltartilleri-system, og rakettene i Penguin-prosjektet.

 

Innenfor informasjonsteknologi var han ansvarlig for utviklingen SAM (1962).  Han satt i Regnemaskinkomiteen ved NTH som presset frem anskaffelsen av GIER-maskin (1963).  Han var også sentral da Norge ble det andre land innlemmet i Internett (1972).

 

Ellers var han styremedlem i Chr. Michelsens Institutt, i Tandberg Data, medlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1971–), mottok NTNFs ærespris (1971) og Norske Sivilingeniørers Forening's hederstegn (1977).

 

Karl Holberg var veileder for Martin Vånar da han tok sin hovedfagsoppgave ved FFI, og Holberg var den som koblet etableringen av Informasjonskontroll AS til MSI-70U prosjektet ved FFI.

 

 

 

 

Dag Gjessing

 

 

Dag Kåre Gjessing Født 24. februar 1930 - død 15. mars 2013.

 

Dag var født i Talvik i Alta.  Etter artium studerte han filosofi og matematikk ved Universitetet i Bergen hvoretter han dro til England og tok en B.Sc.-grad i Electrical Engineering ved London University i 1954.

 

Etter endt grunnutdanning ble Dag Gjessing ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), avdeling for radar i Bergen.  Han arbeidet med radiolinjer og Dag deltok i utviklingen av antenner og komponenter.  I 1957 fikk han sitt eget prosjekt som gikk ut på å studere forhold i troposfæren ved hjelp av radiobølger.  Dette var starten på å fjernmåle finstruktur og vindhastighet.  I 1962-63 ble radaravdelingen flyttet fra Bergen til Kjeller og inngikk i avdeling for elektronikk, og Dag flyttet med.

 

1969 ble Dag Gjessing forskningssjef ved avdeling for elektronikk og fortsatte i den stillingen til 1976.  Da sluttet han ved FFI, og ble leder for NTNFs program for miljøovervåkningsteknikk (PFM).  Dette var basert på at hvis man vet noe om objektet man skal detektere eller måle, kan man benytte den kunnskapen til å tilpasse radarsignalet slik at man optimaliserer deteksjons- eller måleprosessen.  Dette kalte Dag adaptiv radar. og han introduserte dette begrepet internasjonalt.  Anvendelser av adaptiv radar var sentralt i arbeidet i PFM.

 

Firmaet Susar AS ble startet for å kommersialisere denne teknologien.  Et stort prosjekt finansiert av det amerikanske forsvaret ble gjennomført sammen med forskere fra Johns Hopkins University, Baltimore, Maryland.  Det handlet om indre bølger i sjøen; bølger som oppstår på grenseflaten mellom ferskvann og saltvann.  Man fant ideelle forhold for slike undersøkelser i Sognefjorden hvor ferskvann fra elvene legger seg i et lag oppå saltvannet.  Gjennom flere somre var det stor aktivitet ved og på fjorden.

 

Det er jo legendarisk hvordan målingene i Sogn fjorden ble gjennomført.  Dag fikk tillatelse av E-verket til å installere seg i en servicetralle som ble rullet ut på høyspentkabelen over fjorden.  Her ble så måleutstyret senket ned og det ble mulig å gjøre målinger av bølger og undervannsfenomener uten å berøre vannoverflaten.

 

l 1997 tok PFM slutt.  Før det hadde Dag, sammen med Andreas Tonning og Jens Hjelmstad, startet firmaet Triad AS.  Hensikten var å overføre radarteknologien til akustiske bølger, primært for miljøovervåking under vann, men også for kartlegging av olje- og gassforekomster.

 

For IK skapte Dag en del aktivitet.  Blant annet deltok vi i flere evalueringer av hans vitenskapelige teorier.  Ofte skapte dette opphetede diskusjoner.  Det er ikke mange som er så skråsikre i sin sak som de som kan bevise matematisk at de har rett.  Nå skal det ha vært sagt om Dag Gjessing at:

”han bruker matematikk på samme måte som Amerikanske filmskapere bruker biler.”

 

Per Bøe Bækkevold var arbeidende styreformann i PFM, SUSAR og Triad våren 1996.  Det var da slutt på pengene fra USA.  Det ble gjort iherdige forsøk på å selge vindvarsling til norske flyplasser, uten hell  Etter diskusjoner i styret ble det da vedtatt å avvikle PFM og SUSAR as, mens TRIAD ble ført videre.

 

Det var også Gjessings ide å bruke radar til å måle på havoverflaten med radar og dermed måle bølgehøyder og retning, grunnlaget for etablering av IKs datterselskap MIROS.  Også her var det høylytte diskusjoner om prinsipper og matematikk, men dette til tross, Miros eksisterer i beste velgående den dag i dag.

 

 

 

Svend Heier

 

 

Svend Heier er siving fra NTH, og også han startet sin yrkeskarriere som soldat på FFI.  Han var i kontakt med Martin om ansettelse i IK, men han valgte annerledes.  I 1986 etablerte han firmaet DataRespons som ble en suksess. 

 

I 2004 gikk DataRespons på børs og Svend ble etterhvert skviset ut på grunn av en investors hysteriske teori om at ”gründeren må vekk” når firmaer går på børs.

 

Svend har etter dette arbeidet i selvstendig modus både med diverse konsulentsoppdrag og med investeringer og styrehverv blant annet i IK.

 

I de senere år har Svend fokusert på å realisere det ultimate produkt og firma: STABLE.  Dette er ideen om lage stabiliserte biljardbord ombord i båter.  Det har vist seg mulig.  Det har også vist seg at senger basert på det samme prisippet har vært en virksom kur mot sjøsyke.  Svend er daglig leder i STABLE.  Han gjør både utviklingsarbeidet og salget, samt koordinering av underleverandørene.  Utrolig nok, dette er dyre produkter, men han lykkes med salg til cruiseskip og yacht-markedet.

 

Svend gikk inn som styrekeder i IK på høsten 2004 og innehar denne posisjonen fortsatt.  Han har hele tiden hatt stor betydning for firmaets utvikling gjennom både vanskelige og gode år i denne perioden.